Pietro Bembo var en italiensk forfatter, filolog, humanist og kardinal. I egenskap av å være hoffmann kombinerte han elegant retorikk med opplysningstro og moral.
Hans mest kjente litterære verk, Gli Asolani (1505), er en dialog etter Boccaccios mønster mellom høviske damer og herrer, der kjærligheten er emne for den galante konversasjonen. Petrarcas lyrikk er et viktig forbilde for de lyriske partiene i verket. Gjennom dialogene gir dikteren uttrykk for en kristen-platonsk kjærlighetsoppfatning. Gli Asolani ble normgivende både for 1500-tallets kjærlighetssyn og for den litterære stilen.
Bembo spilte en sentral rolle i den italienske språkdebatten på begynnelsen av 1500-tallet, da han argumenterte for at et felles italiensk skriftspråk burde ha den toskanske litteraturen fra storhetstiden på 1300-tallet som forbilde. I Prose della volgar lingua (1525), som er en grammatikk over det italienske språket skrevet i dialogform, fremhevet han Boccaccio og Petrarca som de fremste eksemplene til etterfølgelse for henholdsvis prosa og lyrikk. Bembos bidrag til språkdebatten fikk stor betydning for det italienske skriftspråket i ettertiden.
Pietro Bembo etterlot seg også flere verk om historie skrevet på latin, flere av dem i dialogform. Han er også kjent for sine vakre og lyriske brev til blant andre Maria Savorgnan og Lucrezia Borgia.
I 1539 slo Bembo seg ned i Roma og avsluttet en strålende politisk karriere med å bli kardinal og pave Leo 10s sekretær.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.