Pierre Mauroy

Pierre Mauroy var en fransk politiker. Han spilte en sentral rolle i fransk politikk helt fra tidlig på 1970-tallet til han døde i 2013 etter lang tids behandling for kreft. I løpet av disse tiårene hadde Mauroy en rekke verv som folkevalgt politiker. Han var statsminister i Frankrike fra 1981 til 1984.

Han var borgermester i Lille fra 1973 til 2001, medlem av nasjonalforsamlingen fra 1973 til 1981, og senator fra 1992.

Etter en historisk seier for fransk venstreside under presidentvalget i 1981 ble Mauroy utnevnt til statsminister. Etter 23 år med borgerlig styre ble Francois Mitterrand valgt til president på krav om sosiale reformer og et radikalt økonomisk program som Mauroy fikk ansvaret for å sette ut i livet. Banker og nøkkelindustri skulle nasjonaliseres. Minstelønnen ble økt, pensjonsalderen senket til 60 år, arbeidsuken kuttet og ferien økt.

Reformene bidro til å redusere fattigdommen i landet, men i takt med økt inflasjon og budsjettunderskudd ble politikken gradvis endret allerede fra 1982. I 1984 gikk Mauroy av og Laurent Fabius overtok som statsminister. Samtidig gikk det franske kommunistpartiet, som hadde deltatt i regjeringen under Mauroy, ut av regjeringen etter lang tids uenighet om den økonomiske politikken. Med Fabius ble den økonomiske politikken for alvor endret.

I 1988 ble Mauroy valgt til leder av det franske Sosialistpartiet. Denne posisjonen hadde han fram til 1992, da han trakk seg etter en lang og bitter maktkamp i partiet. Også her ble Fabius mannen som overtok etter Mauroy. De to skilte seg ikke bare politisk. Mens Mauroy var lærer og kom fra arbeiderkår i nord, kom Fabius fra en velstående familie i Paris.

Etter at han gikk av som partileder hjemme i Frankrike overtok Mauroy som leder av Sosialistinternasjonalen etter Tysklands tidligere forbundskansler Willy Brandt. Mauroy var president i Sosialistinternasjonalen fra 1992 til 1999.