Pierre Gemayel

Pierre Gemayel var en libanesisk politiker fra den maronittisk kristne konfesjonen i Libanon. Han grunnla i 1936 falangistpartiet Kataeb som han ledet til sin død. Gemayel holdt en rekke statsrådsposter i Libanon.

Han ble utdannet farmasøyt ved det franske medisinske fakultetet i Beirut, hvor han senere åpnet et apotek. Gemayel var aktiv i idrett, og var medlem av den libanesiske troppen under OL i Berlin i 1936. Han ble inspirert av den tyske nasjonalsosialistiske bevegelsen, og stiftet det libanesiske falangistpartiet samme år, modellert hovedsakelig etter de italienske og spanske fascistpartiene. Samtidig var stiftelsen av Det syriske nasjonalist-sosialistiske parti (SSNP) med på å framskynde partistiftelsen. Mens SSNP gikk inn for et forent Syria, ønsket Gemayel og Kataeb et selvstendig Libanon.

Fra tidlig å ha støttet palestinernes kamp for selvstendighet, ble han en del av den politiske og militære fronten mot den palestinske tilstedeværelsen i Libanon, ikke minst under borgerkrigen fra 1975. Han endret også syn på syrisk militær inngripen i Libanon, fra først å ha støttet Syrias intervensjon i 1975 til å betrakte den som en okkupasjon.

Det var særlig etter borgerkrigen i 1958 at Gemayels politiske innflytelse vokste. Han ble da leder for en høyrebevegelse som motsatte seg nasserisme og som støttet amerikansk inngripen. Etter krigen ble han medlem av regjeringen, og i 1960 innvalgt i nasjonalforsamlingen fra Beirut – et sete han beholdt til sin død. Han mislyktes i sine forsøk på å bli Libanons president (1964 og 1970), men opplevde at to av hans sønner ble valgt til dette embetet: Bashir Gemayel ble drept før han rakk å tiltre, og ble dermed etterfulgt av Amine Gemayel som ble Libanons president i 1982.