Faktaboks

Pierre Abélard

Peter Abelard, Pierre Abailard

Uttale
abelˈar
Født
1079, Le Pallet, Frankrike
Død
21. april 1142, Chalon-sur-Saône, Frankrike

Pierre Abélard. Bokillustrasjon som viser Abélard i ferd med å innsette sin elskerinne Héloïse som abbedisse i Le Paraclet-klosteret.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Pierre Abelard og Heloise
Abélard sammen med nonnen Heloise, som han hadde et kjærlighetsforhold til.
Av /Condé Museum.

Pierre Abélard var en fransk filosof og teolog. Han var den betydeligste tenker i første halvdel av 1100-tallet, og en av middelalderens mest fargerike intellektuelle.

Abélards dristige fremstilling av filosofiske og teologiske spørsmål, hans dyktighet som lærer og hans personlige sjarm gjorde ham til en sentral personlighet i tidens franske høyskole- og klosterliv. Gjennom sin virksomhet ved klosteret St. Victor i Paris ble han en av banebryterne for det senere universitetet i Paris, ett av Europas første. Han kom i strid med enkelte av de ledende i sin samtid, særlig Bernhard av Clairvaux, som til slutt fikk ham dømt som kjetter, en dom som påskyndet Abélards død.

Hans innflytelse merkes på flere områder. For det første ved at han forberedte og innledet den aristoteliske epoke i middelalderens teologisk-filosofiske tenkning. Videre bidro han i høy grad til å skape den karakteristiske skolastiske didaktiske metode: En oppstilt tese (problemformulering, spørsmål) følges av motstridende utsagn om problemet hentet fra forskjellige autoriteter, og tesen drøftes og besvares i lys av disse.

Abélard var også komponist og salmedikter. Det som imidlertid bevarte minnet om ham gjennom århundrene var kjærlighetsforholdet til Héloïse, som var hans elev og som han fikk sønnen Astralabius med. Forholdet resulterte i en litterært betydelig og berømt brevsamling (norsk utgave Brevvekslingen mellom Abélard og Héloïse, 2002). Hennes familie fikk Abélard kastrert. Abélard og Héloïse er ifølge tradisjonen gravlagt i samme kiste på kirkegården Père-Lachaise i Paris.

Filosofi

Ettertidens filosofiske vurdering av Abélard har vært noe varierende, delvis fordi det har vært uklart hva hans eget filosofiske standpunkt var i visse viktige spørsmål, for eksempel i spørsmålet om allmennbegrepene (universalia). Han var elev av nominalisten Roscelin fra Compiègne og realisten Guillaume av Champeaux, og ga uttrykk for sitt syn blant annet i en skarp og treffende kritikk av Guillaumes uholdbare versjon av realismen.

Abélard kan derfor kalles nominalist forsåvidt som han forkastet tradisjonell realisme. Men han stod fjernt fra den vulgære nominalismen («universalia er bare ord»); hans posisjon var heller en subtil og original mellomting mellom tradisjonell nominalisme og realisme, en konseptualisme hvor allmennbegrepene ansees for ikke å finnes i tingene selv, men i intellektet gjennom abstraksjon av tingenes likheter. Dette synet har visse trekk til felles både med Thomas Aquinas' moderate realisme (1200-tallet) og med William Ockhams versjon av nominalismen (1300-tallet), standpunkter som stod sentralt i striden om allmennbegrepenes natur.

Som logiker leverte Abélard bidrag som vår tid har gode forutsetninger for å forstå og vurdere: Til logikken hører også en argumentasjonsteori, fordi det er logikkens oppgave å studere bruken av språket i vår omgang med mening, sannhet og virkelighet.

I etikken betonte Abélard en handlings hensikt som det avgjørende fremfor dens konsekvenser eller resultat. Som teolog stod han i Augustins og Anselms tradisjon: Troen og åpenbaringen kan gjøres forståelig for den troende ved å bearbeides av fornuften.

Verker

Abélards teologi finnes i Theologia Christiana (Den kristne teologi). Hans filosofiske hovedskrifter er Sic et non (Ja og nei), Introductio in Theologiam (Innføring i teologien) og Scito te ipsum (Kjenn deg selv). Historia calamitatum (Ulykkenes historie) gjengir Abélards kjærlighets- og lidelseshistorie.

Abélards skrifter ble utgitt av Victor Cousin (Opera, Vo. 1–2, 1849–1859).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Clanchy, M. T.: Abelard : a medieval life, 1997
  • Grane, Leif: Peter Abelard : filosofi og kristendom i middelalderen, 1964
  • Marenbon, John: The philosophy of Peter Abelard, 1997
  • The Cambridge companion to Abelard, 2004 (Cambridge companions to philosophy)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg