Pia Tafdrup

Tafdrup debuterte med diktsamlingen Når der går hul på en engel (1981). Etter de første diktsamlingene ble hun sammen med unge danske diktere som Michael Strunge, Søren Ulrik Thomsen, Bo Green Jensen, Merete Torp og Juliane Preisler, ansett for å fornye den danske poesien. Til felles hadde de en sterk tradisjonsbunden poetisk stil, som sto i kontrast til den «knækprosa», som dominerte litteraturen på 1970-tallet. Som redaktør for to generasjonsantologier, Konstellationer (1982) og Transformationer (1985), ble hun en slags bannerfører for de nye, unge dikterne.

Diktene hennes er nærmest fri for ironi, og har røtter i symbolismen, inspirert av diktere som Rainer M. Rilke, Paul Celan og Friedrich Hölderlin. Kroppen har alltid stått sentralt i forfatterskapet, både erotikken og den sanselige kroppen. Tittelen på hennes andre diktsamling, Intetfang (1982), refererer til en dvaletilstand som forutsetning for de mest nærværende øyeblikk. I Den inderste zone (1983), og særlig Springflod (1985), gis et sterkt uttrykk for begjær og dialog mellom kjønnene. Sekundernes bro (1988) etablerer en sivilisasjonskritikk med utgangspunkt i sensibiliteten. Med Hvid feber (1986) endres fokus til det metafysiske, men fokuset på sansene forsvinner ikke, og er tydelig tilstede i de tre siste diktsamlingene hennes, den såkalte sanse-serien, som inntil videre består av Smagen af stål (2014), Lugten af sne (2015) og Synet af lys (2018).

Tafdrup jobber ofte i trilogier, og i tre stort anlagte diktsamlinger på 1990-tallet kretser hun tematisk rundt henholdsvis skogen, byen og havet, i Krystalskoven (1992), Territorialsang. En Jerusalemskomposition (1994) og Dronningeporten (1998). Sistnevnte mottok hun Nordisk Råds litteraturpris for i 1999. I disse verkene blir strofene lengre og syntaksen mer kompleks enn tidligere i forfatterskapet.

Diktsamlingen Hvalerne i Paris (2002) innleder det som har blitt kalt Salamander-kvartetten, som inkluderer Tarkovskijs heste (2006), Trækfuglens kompas (2010) og Salamandersol (2012). Diktsamlingen Tusinfødt (1999) inneholder 101 aforistiske dikt. Boomerang består av haiku-dikt. I Trækfuglens kompas (2010) handler alle diktene om å reise.

I Over vandet går jeg. En skitse til en poetik (1991) gir forfatteren i fragmentarisk form uttrykk for sin forståelse av diktning som en virksomhet i et skjæringspunkt mellom det uutsigelige og presist språklig uttrykk. Hun har også skrevet to romaner: Hengivelsen (2004, norsk oversettelse: Å gi seg bort, 2005) og Stjerne uden land (2008, norsk oversettelse: Stjerne utan land (2011)). Tafdrup har skrevet radiohørespill og skuespillene Døden i bjergene (1988) og Jorden er blå (1991). I 2008 kom et utvalg dikt på norsk, Det står ulver i din drøm: dikt i utvalg 1982–2006, redigert av Hanne Brammness.

I 2003 ble det laget en dokumentarfilm om henne, Tusindfødt. Digteren Pia Tafdrup (regi av Cæcilia Holbek Trier). Hun har selv lest inn mange av diktene sine, for eksempel på cd-en Pia Tafdrup (2000). I 2006 ble hun tildelt Svenska Akademiens nordiska pris, og hun har oversatt flere svenske diktere, som for eksempel Katarina Frostenson, Tua Forsström og Eva Ström til dansk. Siden 1989 har hun vært medlem av Det Danske Akademi, hun er Ridder av Dannebrog og medlem i Dansk Sprognævn.

• Danmarks litteratur
• Danmarks samtidshistorie

• Tafdrups offisielle hjemmeside
• Tafdrup i Dansk Kvindebiografisk Leksikon
• Tafdrup på litteratursiden.dk
• Tafdrup på norsk: verker i Nasjonalbiblioteket (begrenset tilgang)
• «Faser i et forfatterskap». Radiointervju med Pia Tafdrup (2020)

• Dilling, Carsten: Mindst ét sår har kroppen altid: Pia Tafdrups forfatterskab. Borgen,1995.
• Hanne Bramness (red.): Den blyge torden. Wenche Larsen: Taushet og svev. Sigurd Helseths og Pia Tafdrups poetikker. Cappelen, 1995.
• Ole Karlsen: «En gigantisk uro og følelse av nødvendighet. Intervju med Pia Tafdrup.» Norsklæraren. Tidsskrift for språk og litteratur nr. 4 1995. Oslo 1995
• Gro Dahle: Pia Tafdrup. «Territorialsang». Kritikk Journalen Nr. 1. 1994. Oslo 1995

• Tusindfødt – digteren Pia Tafdrup (2003) av Cæcilia Holbek Trier