Pia Myrvold er en norsk multikunstner, kjent for å jobbe i krysningspunktet mellom kunst og teknologi. Hun arbeider blant annet med klær, maleri, skulptur, design, performance og musikk både i det fysiske rom, og på digitale plattformer.
Pia Myrvold
Faktaboks
Pia Myrvold
- Født
- 8. januar 1960, Stavanger
Installasjonen LightHack TimeMachine av Pia Myrvold; en del av det uoffisielle programmet under Venezia-biennalen i 2019.
Pia Myrvold, da hun stilte ut under kunstmessen Scope i Miami (2015).
Fra solo til samarbeid
Myrvold deltok for første gang som billedkunstner på Vestlandsutstillingen i 1980, deretter på Høstutstillingen i 1982 og Haugesund Kunstforening i 1984. I årene 1992–2005 gjorde hun seg bemerket for sine stadig mer futuristiske kleskolleksjoner. Klærne ble vist på catwalken under moteuken i Paris og New York, men også på alternative visningsarenaer som nattklubber og gallerier i kombinasjon med nettbaserte møterom. Hun har også stilt ut på flere museer. Myrvold jobber ofte i samarbeid med andre kunstnere; enten det er rappere, komponister, grafiske designere, arkitekter, dansere, produsenter, programmerere, DJ-er eller VJ-er. Ikke minst er publikum ofte en viktig del av Myrvolds kunst, da de fleste av hennes verk baserer seg på interagering med sine brukere.
Bakgrunn
Myrvold er selvlært innenfor søm, mønsterkonstruksjon og design, noe som kanskje kan forklare hennes uvillighet til å innordne seg de tradisjonelle ideene rundt klærs grunnfunksjoner, visningsarenaer og generelle trender.
Siden 1991 har Myrvold bodd i Paris. Selv om hun startet som billedkunstner, er det først og fremst de eksperimentelle cybercouture-kolleksjonene som gjorde henne kjent i Norge. Gjennom hele 90-tallet utforsket hun det hun selv kaller «techno-mote»; en løsrivelse fra den etablerte moteindustrien som overlappet en rekke tilstøtende felt. Dette ga henne en pris fra franske Vogue som årets mest talentfulle, unge designer i 1993. I nyere tid er hun like kjent for interaktive skulpturer, installasjoner og romlige iscenesettelser, som hun er for klær, og hun har senere også jobbet som kurator og foredragsholder.
Kolleksjoner
Metamorfose
Antrekk fra Pia Myrvolds første kolleksjon, «Cocoon» (1993). En rekke av Myrvolds kolleksjoner henviser til utviklingen det moderne mennesket har gått gjennom – fra å bygge kokong til å bygge nettverk på sosiale medier.
Den første kolleksjonen som ble presentert i Paris, var «Cocoon» i 1993. Denne bestod av florlette, hvite plagg som så ut til å omhylle og beskytte kroppen som en kokong. En rekke av Myrvolds kolleksjoner henviser nettopp til utviklingen det moderne mennesket har gått gjennom i løpet av en halv generasjon – fra å bygge kokong til å bygge nettverk – med titler som refererer til teknologi, kommunikasjon, menneskelige hybrider og futurisme.
Clothes as Publishing
Kjole fra kolleksjonen «Hypermix» (2005) med print designet av den New York-baserte industridesigneren Karim Rashid. Kolleksjonen var en del av serien ved navn «Clothes as Publishing».
Myrvold skiller seg tidlig ut fra nåtidige klesskapere ved å avstå fra å gjengse trender. I stedet bruker hun sin arena til å kommentere vår digitale og økonomiske samtid og fremtid. Kolleksjonen som markerte Myrvolds gjennombrudd var «In-Formation» fra 1994. Plaggene var laget av resirkulerte handleposer fra butikker og museer. Senere års kreasjoner var laget av tekstiler med holografiske overflater, og abstraherte gjengivelser av alt fra datakretser og minnebrikker til retro kommunikasjonsverktøy som skrivemaskiner og snurretelefoner. «Interface» fra 1995 var Myrvolds første multimedia-kolleksjon, der visningen ble produsert med egen musikk, koreografi, video og kamerainstallasjone, og vist på internett. I oktober 1996 lanserte Myrvold «Clothes as Publishing»-prosjektet og på nettadressen cybercouture.com. «Clothes as Publishing» ble et mangeårig prosjekt med en rekke ulike undertitler. Disse bestod av klær med enkle, rene linjer, ofte dekorert med fototrykk, laget av industrielle materialer eller dekorert med sitater fra kjente tenkere. Hennes første herrekolleksjon fra 1998 hadde påtrykket antimote-slagord som «Fashion is in the garbage» og «Fashion is the way you drive your car». Snart lanserte hun online skreddersøm, der kunden fikk rollen som meddesigner.
Rapid Manufacturing og smart-klær
I 2005 implementerte Myrvold «rapid manufacturing» i sitt «Clothes as Publishing»-konsept. Rapid manufacturing dukket opp på midten av 1990-tallet, og er et nettbasert produksjonsverktøy som er designet for å redusere materielt svinn og fabrikkostnader. Myrvold ønsket å minimere forbruk av tekstiler, lagringsplass, og returvarer. Besøkende på Myrvolds nettside kunne påvirke det endelig resultatet når de beveget markøren over plaggene. Med et museklikk kunne nettbrukerne stoppe bildestrømmen, og overføre det fryste bildet til sitt eget, virtuelle plagg. Myrvold hadde tidlig en visjon om hvordan morgendagens klesproduksjon kunne se ut, som er gjenspeilet i dagens virkelighet: «Mitt neste fremstøt blir å føre interaktiviteten inn i selve plagget, slik at hver fiber, hvert lag og hver skreddersydd applikasjon leder digitale signaler og formidler informasjon», uttalte hun i 2007. Slike funksjoner har senere blitt tatt i bruk ellers på markedet, i klær designet for helse, sport og trening, samt på spesialområder som sikkerhet- og beskyttelsesklær. Såkalte «smart-klær» og «e-tekstiler», har blitt stadig mer vanlig.
Bransjekritikk
Myrvold har lenge brukt sin stemme som klesdesigner til å kommentere motebransjens «bruk-og-kast»-mentalitet, blant annet ved å lage plagg av materialer man ellers ville ha kaste. Med «Winter Rose» (1993) avsto hun fra å lage sesongbetonte klær, som er et av grepene motebransjen tar for å øke klesforbruket hos sine kunder. Gjennom sine kyborg-inspirerte kolleksjoner har hun både hilst den teknologiske fremtiden velkommen og samtidig advart mot den. Myrvold har også vært synlig i norske medier, hvor hun har kritisert kulturinstitusjonene og deres utvelgingskriterier for finansiell støtte av norske kunstnere.
Kleskolleksjoner
Fra kolleksjonen «City Identity», med arkitektoniske trykk og like arkitektoniske snitt. Denne dressen med skyskraper-mønster er satt sammen av geometriske sømmer, som speiler de avbildede bygningsstrukturene.
- 2020 – «The Sumerians on Holiday»
- 2015 – «Hybrid Love» og «Wands»
- 2000 til 2005 – «Bergen Identity», «City Identity» og «The Bridge»
- 1999 – «Fast Forward» og «Dream Sequences»
- 1998 – Første herrelinje, og damekolleksjonen «Post Machine»
- 1997 – «Body Theory» og «Osmosis»
- 1996 – «Clothes as Publishing»
- 1995 – «Urban Reality», «Extensions», «Interface»
- 1994 – «In-Formation»
- 1993 – «Cocoon» og «Winter Rose»
Utvalgte utstillinger
Den futuristiske «Time Machine»-installasjonen fra Venezia-biennalen (2019) er i dialog med det antikke interiøret i palasset den er plassert i, og skaper et visuelt spenn mellom gammelt og nytt.
- 2020 – Den kryssdisiplinære kunstserien «MYworLD» er representert av gallerier i blant annet Paris, New York, San Francisco og Miami. Den har også blitt vist i Midtøsten, Asia og Skandinavia.
- 2019 – Kuraterte den uavhengige paviljongen Time Machine, under Venezia-biennalen.
- 2018 – Piksel Studio, Festspillene i Bergen
- 2018 – Nominert for Opline Art Price i Frankrike
- 2017 – Vitenfabrikken, Sandnes
- 2016 – Space Gallery, San Francisco
- 2015 – ANX, Oslo
- 2014 og 2005 – Centre Pompidou, Paris
- 2013 – Galleri S.E. Bergen
- 2013 – «The Metamorphoses of the Virtual». Vist uavhengig under Venezia-biennalen.
- 2012 – Stenersenmuseet, Oslo
- 2011 – «FLOW – a work in Motion». Vist uavhengig under Venezia-biennalen.
- 2011 og 2008 – Stavanger Kunstmuseum
- 2008 – Kunsthal Charlottenburg, København
- 2007 – Norsk Form, Oslo
- 2004 – «Female Interface», Centre Pompidoui Paris
- 2004 – Galleri Sult, Stavanger
- 2003 – Nasjonalmuseet, Oslo
- 2002 – «100% Norge», London
- 2001 – Henie Onstad Kunstsenter, Bærum
- 2000 – Bergen Kunstmuseum og Sotheby's, London
- 1990 – Oslo Kunstforening
- 1988 – Kunsthall Stavanger
- 1985 – Galleri F15, Moss
- 1986 – Bergen Kunsthall
- 1983 – Haugesund Billedgalleri
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.