Phnom Penh

Cirka tre fjerdedeler av de industrielle investeringene som er foretatt i Kambodsja etter 1979, har vært i hovedstaden. De viktigste næringsvirksomhetene er kles- og næringsmiddelindustri, handel og turisme. Mer enn en million utenlandske turister besøker hovedstaden.

Det er en internasjonal flyplass ti kilometer vest for byen. Det er jernbaneforbindelse til Sihanoukville, som er landets største dypvannshavn. Phnom Penh er Kambodsjas viktigste elvehavn, som ligger 330 kilometer fra Mekongs utløp i Sør-Kina-havet utenfor Vietnams kyst. Mellom Phnom Penh og Mekongs utløp kan det gå skip med opp til 5000 dødvekttonn (dwt). Cirka 150 skip anløper elvehavnen hvert år. Det er veiforbindelsene fra Phnom Penh til andre større byer i landet og til Thailand og Vietnam.

Phnom Penh er et Kambodsjas kultur- og utdannelsessenter med flere nasjonale museer, historiske bygninger og universiteter. Det kongelige palasset med sølvpagoden ble bygd i 1866. Nasjonalmuseet, som ble etablert i 1920, er landets viktigste historiske og arkeologiske museum. I museet er det flere khmer-statuer fra det 6. og 7. århundre. Templet Wat Phnom fra 1373, som er 27 meter høyt, er det høyeste religiøse byggverket i hovedstaden. Wat Ounalom fra 1443 omfatter i alt 44 bygninger, herunder sete for landets buddhistiske patriark og klostre for munker. Det er flere offentlige og private universiteter i byen.

Det kongelige universitetet i Phnom Penh ble etablert i 1960, og er det eldste universitetet i Kambodsja. Med mer enn 20 00 studenter er det også landets største universitet.

For å hindre at Kambodsja skulle bli utslettet av Thailand og Annam, anmodet Kambodsjas konge med sete i Phnom Penh i 1866 at Kambodsja ble et fransk protektorat. Kambodsja ble administrert som en del av Fransk Indokina fram til 1953, avbrutt av japansk okkupasjon i 1941–1945. Kambodsja ble uavhengig i 1953 og forble et monarki til 1970, da landet ble en republikk. Det var borgerkrig med amerikansk og vietnamesisk medvirkning i perioden 1970–1975.

I 1975 overtok Røde Khmer makten i Kambodsja. I perioden fram til 1979 ble de fleste av hovedstadens og andre byers innbyggere fordrevet ut på landsbygda av det nye regimet. Mange ble torturert og drept. Etter 1979 har livet i hovedstaden og i de andre byene gradvis blitt normalisert.

Ved Choeung Ek, 17 kilometer sør for hovedstaden, ble det etter 1979 funnet massegraver for i alt 9000 personer. Ved dette stedet, som er kjent som The Killings Fields ('dødsmarkene'), er det bygd en buddhistisk stupa med stabler av hodeskaller. Tuol Sleng er et museum i hovedstaden om Khmer Rouges folkemord. Muséet holder til der Khmer Rouge hadde et torturfengsel. I løpet av den perioden Khmer Rouge styrte Kambodsja ble cirka 17 000 personer utsatt for tortur i dette fengslet. Bare et fåtall overlevde.

I 1979 ble en pro-vietnamesisk regjering innsatt i Phnom Penh. Først i 1991 ble FNs fredsplan undertegnet av alle stridende parter, og i 1993 ble landet gjenforent som monarki med Phnom Penh som sete for kongen.

• Kambodsjas geografi
• Kambodsjas historie
• Kambodsja
• Økonomi og næringsliv i Kambodsja