Petsjenga

Petsjenga var i perioden 1920–1944 en del av Finland. Stedet hadde da det finske navnet Petsamo.

I perioden fra mars 1918 til oktober 1920 pågikk den første sovjet-finske krigen, mellom finske tropper og Den røde armé, inne i sovjetisk territorium. Etter å ha nedkjempet de finske kommunistene under den finske borgerkrigen, krysset de finske troppene den finsk-sovjetiske grensen i mars 1918 inn i Øst-Karelen. Offisielt ble krig mot Sovjetunionen erklært av den borgerlige regjeringen i Finland den 15. mai 1918. Denne krigen blir fra russisk side sett på som en del av borgerkrigen i Russland, og utenlandsk militær intervensjon.

Krigen varte til 14. oktober 1920, da Sovjet og Finland undertegnet Tartu-traktaten, som inneholdt en rekke territoriale avgivelser fra russisk side. Finske styrker hadde okkupert Petsjengaområdet i krigen, og gjennom traktaten var Petsjenga blant regionene som ble overført til Finland.

I 1921 ble det oppdaget forekomster av nikkel i området. Utredning ble igangsatt, og i 1934 ble det anslått at funnet var på om lag fem millioner tonn. Året etter startet gruvedriften etter nikkel, med franske og kanadiske operatører.

Finske myndigheter startet planlegging og bygging av vei fra Sodankylä mot Karelen i 1916. Som følge av at det russiske området opp mot Barentshavet ble avgitt til Finland etter krigen i 1920, kunne finnene nå fullføre dette veiprosjektet. Veien fra Sodankylä til Petsjenga sto endelig ferdig i 1931, og dette trakk blant annet turister til området. Havnen ved Petsjenga var også en viktig årsak til økt trafikk langs den nye veiforbindelsen.

Under den andre finsk-russiske krigen i 1939–1940 (vinterkrigen) okkuperte Sovjetunionen Petsjengaområdet, men mot slutten av striden gjenvant finnene kontroll over Petsjenga. Området var strategisk viktig for Sovjetunionen, både med tanke på militær kontroll og gruvedriften som var startet opp.

Som en konsekvens av krigen valgte Sovjetunionen å kjøpe ut mindre territorier for å sikre nødvendig forsvar mot invasjon, men Petsjenga forble finsk.

I begynnelsen av andre verdenskrig ble Petsjenga og Petsjengadalen brukt av tyske tropper og deres finske allierte til å angripe Murmansk. Dette endte med en treårig stillingskrig, der tyskerne til slutt ble jaget tilbake, og Den røde armé inntok Petsjenga. Dette avsluttet også den mangeårige striden mellom Finland og Sovjetunionen.

Etter å ha inngått våpenhvileavtale med Finland og gjenvunnet kontrollen over Petsjenga, utstedte den sovjetiske presidenten et dekret 27. november 1945, der Petsjenga ble klassifisert som en arbeiderlandsby. Gruvedriften ble gjenopptatt og utvidet, noe som påvirket naturmiljøet i nærområdet negativt. Det er likevel det militære nærværet som har satt sterkest preg på tettstedet; både når det gjelder arbeidsplasser og lokal politisk styring, men på 2000-tallet har lokalstyret fått en mer sivil struktur. Siden 1997 har den 200. motoriserte infanteribrigade under det 14. armékorps vært stasjonert i Petsjenga.

Det foreligger planer om å utvikle havna i Liinakhamari, som ligger 15 kilometer fra tettstedet Petsjenga, til containerhavn med stor kapasitet. Planen har møtt motbør fordi kommersiell aktivitet i området kan komme i konflikt med det russiske forsvarets ønske om kontroll i den sterkt militariserte grensesonen.