Petrobras

Petrobras har hatt interesser i olje- og gassforekomster i 16 land i Afrika, Asia, Europa, Sør-Amerika og Nord-Amerika. Selskapets reserver utenfor Brasil representerte i 2014 totalt 8,4 prosent av produksjonen. Det meste av dette var i Sør-Amerika.

Det meste av selskapets raffinerikapasitet er i Brasil. Utenfor Brasil driver Petrobras raffinerier i Argentina, Okinawa i Japan og Texas i USA. Selskapet har interesser i amerikansk sektor i Mexicogolfen og sammen med andre selskap i oljefelt i Benin, Gabon, Namibia og Nigeria. De siste årene har imidlertid selskapet konsentrert sin produksjon i Brasil og solgt seg ut fra investeringer i utlandet.

Petrobras ble etablert i 1953 under slagordet «oljen er vår». Selskapet fikk monopolrettigheter i Brasil. Oljeproduksjonen var liten, på rundt 2700 fat (barrels) olje per år, men det var åpenbart at potensialet for å øke produksjonen var stort. Brasil hadde en stor oljeimport og det var av stor nasjonal betydning å øke nasjonal produksjon og derved minske avhengigheten av import. Den første produksjonen var fra oljeskifer. Denne produksjonen har fortsatt og ble senere utviklet slik at den i 2006 ga 260 tonn per time.

I 1961 startet Petrobras et raffineri ved Rio de Janeiro og i 1963 et forskningssenter for energiforskning. Fire år senere, i 1967, ble et søsterselskap startet for å drive petrokjemisk industri og omdanne nafta til eter. Selskapets sjefsgeolog konkluderte med at det mest økonomisk lønnsomme ville være å satse på oljeutvinning til havs. Selskapet fant to nye oljefelt i 1963, og dette ga økt produksjon.

Selv om selskapet ekspanderte var det stadig avhengig av import. Under oljekrisen i 1973 fikk den brasilianske økonomien store problemer og Petrobras holdt på å gå konkurs. Året etter oppdaget selskapet det store oljefeltet i Campos Basin. Funnet bedret økonomien og gjorde det mulig å få til nødvendige endringer og bedre gjeldsvilkår. I 1975 ga den brasilianske regjering tillatelse til at Petrobras kunne inngå avtaler med utenlandske selskap om utforskning av oljefelt i Brasil.

I 1994 satte Petrobras verdens største oljeplattform i produksjon. I 2000 rapporterte selskapet at de hadde satt verdensrekord for oljeboring på dypt vann på en dybde på 1877 meter. Plattformen Petrobras 36 sank og gikk tapt etter en eksplosjon i 2001. Det omkom elleve oljearbeidere i ulykken.

I 1997 ble det åpnet for konkurranse mellom oljeselskapene i Brasil. Petrobras' monopol ble dermed brutt, men selskapet fortsatte å ha en helt dominerende rolle og var i praksis prioritert. Et nasjonalt tilsynsorgan, ANP, og et nasjonalt rådgivingsbyrå for energipolitikk ble opprettet. To år senere, i 1999, ble de første kontraktene inngått med andre selskaper av det nasjonale petroleumsbyrået.

I 2002 kjøpte Petrobras det argentinske oljeselskapet PECOM. Kjøpet gjorde at selskapet fikk virksomheter i Bolivia, Ecuador, Peru og Venezuela. På tiden for oppkjøpet var oljereservene som selskapet fikk kontroll over anslått til 1,1 milliarder fat (barrels) olje og en årsproduksjon på 181 000 fat olje.

Først i 2005 ble Brasil selvforsynt med olje etter produksjonsstart på Alvbacore Øst-feltet i Campos Basin. Utviklingen og letingen på nye oljefelt var svært kapitalkrevende. I september 2010 avsluttet Petrobras en aksjeutvidelse på 709 milliarder US dollar. Det var den største kapitalutvidelsen noen gang for å utvikle nye oljefelt.

Samme år signerte Petrobras en avtale om å selge brasiliansk etanol i Japan. Produksjonen av biodrivstoff var en av selskapets nye satsinger.

1. mai 2006 nasjonaliserte den bolivianske presidenten alle olje- og gassfelt i landet. Han ga ordre om at Bolivias hær skulle okkupere alle olje- og gassfelt. Året etter nasjonaliserte Bolivia Petrobras' raffineri i Cochabamba, og Petrobras svarte med å stoppe alle investerings- og utviklingsarbeider i landet. Den bolivianske regjeringen ønsket fortsatte utenlandske investeringer og virksomheter i landet, men krevde økt andel av inntektene med 82 prosent royalty. Etter forhandlinger ble den bolivianske statens royalty satt til 50 prosent.

I 2007 og 2008 gjorde Petrobras flere store funn sammen med utenlandske selskap, blant annet Royal Dutch Shell. I 2009 kjøpte Petrobras ExxonMobils (Esso) investeringer i Chile.

Produksjonen økte raskt med funn til havs. I 1997 var den på én million fat (barrels) og i 2003 var den doblet. Den havgående virksomheten førte til at landet utviklet en omfattende oljeindustri. Det var brasiliansk politikk at plattformer og teknologi skulle produseres i Brasil. Store lån ble tatt opp for å finansiere utviklingen. I 2009 ble det inngått en låneavtale med Kina mot levering av olje.

Petrobras trakk seg i 2012 ut av lisenser for å drive prøveboring rundt New Zealand. Grunnen var både motstand fra miljøorganisasjoner og kostnadene. I 2013 solgte de sine interesser i Colombia til oljeselskapet Perenco og året etter sine interesser i Peru til PetroChina. De afrikanske investeringene ble solgt i januar 2020. Salgene og reduksjonen i leting utenfor Brasil styrket selskapet finansielt.

Equinor, tidligere Statoil, er blant selskapene som har et strategisk partnerskap med Petrobras. I 2017 fikk selskapet en 25 prosent andel i Roncadorfeltet i Campos Basin og økte ved det produksjonen i landet med 175 prosent. I 2023 besluttet Equinor å investere ytterligere ni milliarder dollar på utbygging av gassfelter i Campos Basin.

I 2014 ble en korrupsjonsskandale som involverte toppledelsen i Petrobras avslørt. Ledelsen hadde tatt overpris for kontrakter og overført overskuddet til sine personlige kontoer. Det hadde vært systematisk tapping og faste prosenter til enkelte personer i ledelsen. Flere sentrale politiske ledere, blant andre den tidligere brasilianske presidenten Luiz Inácio Lula da Silva var innblandet. Dette var til da den største korrupsjonsskandalen i Brasils historie. Det ble avsagt en rekke dommer; noen av dem på langvarige fengselsstraffer.

Bill og Melinda Gates Foundation saksøkte Petrobras og revisjonsfirmaet PriceWaterCoopers i USA etter korrupsjonsskandalen. Saken endte med forlik og at Petrobras betalte 853,2 millioner US dollar som kompensasjon.

Petrobras har hatt en rekke større registrerte oljeutslipp. De største har siden årtusenskiftet vært utslipp i Campos-bassenget i mars 2001 (1,4 millioner liter), i Rio Grande do Norte i 2000 (1,8 millioner liter), i Barigui Iguaçu-elven i juli 2000 (4 millioner liter), i São Paulo i mars 2000 (7,25 millioner liter) og i Guanabarabukten (1,3 millioner liter). Et utslipp i Guanabarabukten i mars 1975 var på 6 millioner liter. Skadene fra utslippene har vært store, og flere sensitive naturområder har vært berørt.

Selskapet har arbeidet med sin miljøprofil og har en erklært målsetting om å ivareta miljøet. De har støttet biologiske undersøkelser og bevaringstiltak. Et av de mest vellykkede har vært tiltak for å øke stammen av knølhval. Ikke desto mindre gir olje- og gassvirksomhet i sensitive naturområder og på stadig større dybder store utfordringer og potensiale for utslipp.

Petrobras støtter ulike typer kunst og kulturelle tiltak i Brasil med betydelige beløp. Selskapet har også sponset motorsport som bruker biobrensel, annen motorsport, fotball, seilregattaer og ulike typer idrett. De har også støttet vitenskapelig arbeid. Slik støtte førte til at et funn av en ny type sauropod dinosaurus fikk det vitenskapelige navnet Petrobrasaurs.

Petrobras har en solid posisjon i Brasil, men har hatt store utfordringer med utviklingsomkostninger, korrupsjon og stor gjeldsbyrde. Selskapet profilerer seg tiltagende som et energiselskap og satser også på produksjon av biodrivstoff og alternative energiformer. Det er liten tvil om at selskapet fortsatt vil ha en dominerende plass i Brasils økonomi. Equinor er en av mange internasjonale samarbeidspartnere.

• Brasil
• Ulykker i petroleumsbransjen
• Pemex
• Equinor

• Equinor (2017, 15/12). Statoil acquires 25 % of the Roncador filed in Brazil and advances strategic partnership with Petrobras
• Forbes Petrobras' Revenue 2019
• Forlik i korrupsjonssak
• Petrobras
• Petrobras Magazine

• Cote, Stephen (2016). Oil and Nation: A History of Bolivia’s Petroleum Sector. Morgantown: West Virginia University Press
• Philip, George (2009). Oil and Politics in Latin America: Nationalist Movements and State Companies. Cambridge: Cambridge University Press
• Peyeri, Drielli (2019). The Oil of Brazil: Exploration, Technical Capacity, and Geosciences Teaching (1864–1968). Cham, Sveits: Springer Verlag.