Peters første brev er et brev i Det nye testamentet rettet til kristne menigheter i Lilleasia. Brevet ble antagelig skrevet i Roma (under dekknavnet Babylon) mellom år 70 og 90 i en krets som hadde kjent Peter og æret ham.
Forkortelse 1 Pet
De kristne menighetene i Lilleasia kalles i brevet et hellig folk som lever «i fremmed land», det vil si i fiendtlige omgivelser, og borte fra sitt himmelske hjemland. De har også vært i en svak sosial posisjon, fordi mange av dem var slaver, og noen var kvinner med ikke-kristne ektemenn. Prøvelsene de utsettes for tolkes som tegn på at enden er nær. I denne situasjonen formanes de til lydighet mot myndigheter og foresatte, og å tålmodig tåle urettferdigheten og lidelsen de går gjennom, slik Jesus Kristus gjorde det. Innad i menigheten skal de vise samhold, tjenestevillighet og gjestfrihet. Det er gjennom sine gode gjerninger de kan vinne andre.
Teologisk har første Petersbrev vært viktig for tanken om dåpen som grunnlag for «det alminnelige prestedømme» (første Petersbrev kapittel 2, vers 5–10). Ideen om Jesu forkynnelse i dødsriket (første Petersbrev kapittel 3, vers 19 og kapittel 4, vers 6) er også verdt å nevne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.