Peter Butenschøn

Butenschøns far, Barthold, startet Dreyers forlag i 1942. Helt til han var 30 år arbeidet Butenschøn deltid i forlaget, og han vurderte lenge om han skulle bruke sin utdannelse som arkitekt eller satse på forlagsbransjen.

Hans beslutning om å utdanne seg til arkitekt var inspirert av arkitekt Ernst Torp (svoger av hans far) og møtet med arkitekt Kjell Lund, som moren Ragnhild Butenschøn samarbeidet med i byggekomiteen for St. Hallvard kirke og kloster i Oslo i 1960-årene. Butenschøn tok M.A.-graden i arkitektur ved Trinity College i Cambridge i 1966 og fortsatte utdannelsen i USA, hvor han tok mastergrader i arkitektur ved Georgia Institute of Technology i Atlanta og ved Graduate School of Design, Harvard University. Ved Harvard studerte han også Urban Design.

I 1970–1972 var han ansatt hos det ledende arkitektfirmaet Kallmann & McKinnell i Boston, og var i årene 1980–1983 partner i arkitektfirmaet AEPOS i Oslo, men kom etter hvert til at byplanlegging lå mer for ham. I 1967 og 1968 var han ansatt hos Asplan AS, og etter et års opphold i 1972–1973 som adjunkt på Nansenskolen på Lillehammer, var han i 1973–1980 amanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor han underviste i byplanlegging og byforming. I 1980–1982 var han leder for sekretariatet til Bymiljøkampanjen i Norge.

Butenschøn har vært en viktig arkitekturskribent og publisist. Sammen med Tore Brantenberg og Sven Erik Svendsen var han redaktør i fagtidsskriftet Byggekunst i perioden 1979–1982, og bidro til å gjøre bladet bredere og mer samfunnsrelatert. Som fast arkitekturkritiker i Dagbladet i årene 1976–1982 gjorde han en betydelig innsats på et felt som hadde vært lite dyrket i Norge.

Også etter den tid har han deltatt flittig i fagdebatten i aviser og tidsskrifter. Sammen med sin hustru, Tone Lindheim, skrev han i 1987 boken Det nye Oslo, som presenterer de viktigste bygningene som var under planlegging og prosjektering under byggeboomen på den tiden.

Blant arkitekter har det ofte vært et skille mellom et flertall som konsentrerer seg om utformingen av det enkelte byggverk og et mindretall som arbeider med byplanlegging. Blant disse siste skiller Butenschøn seg ut ved å ha et uvanlig bredt samfunnsengasjement og et meget stort kontaktnett. I sterkere grad enn noen annen norsk arkitekt i sin generasjon har han operert innen den politiske sfære. Det startet med et internasjonalt engasjement. I 1968 var han formann i Biafrakomiteen, som samlet inn penger til nødhjelp til Afrika, og han oppholdt seg i Biafra i fire måneder under krigen der. Under avtjeningen av sin militære verneplikt reagerte han på kaderdisiplinen med ordrenekt. Det resulterte i ‘Steinsjøsaken’ og en betinget dom, og han skrev boken Skyldig lydighet.

I 1983 tok Butenschøn, sammen med Dag Andersen, initiativet til stiftelsen IN'BY, Institutt for byutvikling, en nyskapning i norsk sammenheng, der private og offentlige krefter samarbeidet om utviklingen av Oslo sentrum og andre byområder. IN'BY drev med utredning, planlegging og gjennomføring av offentlig-private prosjekter og var en pioner innen forhandlingsplanlegging.

Butenschøns viktigste innsats har vært arbeidet som førte til opprettelsen av Norsk Form, og siden som leder av denne stiftelsen. Som nyutnevnt kulturminister ønsket Åse Kleveland å gjøre en innsats for arkitektur- og designfeltet, og på slutten av sin tid i IN'BY ble Butenschøn knyttet til henne som rådgiver.

I 1992 var han ansatt som spesialrådgiver i Kulturdepartementet og var da sterkt medvirkende til den offensiven departementet satte inn på arkitekturfeltet. Butenschøn ledet to arbeidsgrupper som la frem «Omgivelser som kultur. Handlingsplan for estetisk kvalitet i offentlig miljø» og «Kultur i tiden» (Stortingsmelding 62/1991–92). Forslaget til statsbudsjett for 1991 hadde allerede lansert ideen om et informasjonssenter for arkitektur og design. Dette la grunnen for opprettelsen av stiftelsen Norsk Form i november 1992 med Peter Butenschøn som dens første leder frem til 2002.

Norsk Form var i løpet av et tiår en svært aktiv institusjon nasjonalt og internasjonalt, med mange utstillinger, konferanser og publikasjoner. Arbeidsfeltet spente fra industridesign til hverdagsomgivelser. Norsk Form fikk blant annet mye oppmerksomhet for arbeidet med å lage retningslinjer for utforming av bensinstasjoner på følsomme steder.

Butenschøn var rektor og styreleder for Kunsthøgskolen i Oslo i 2003–2007, styreformann for Norsk Folkemuseum i 1989–1997, og i 2001–2003 var han president i den internasjonale designorganisasjonen ICSID (International Council of Societies of Industrial Design). Han har vært formann i Oslo Arkitektforening, og er styreleder i Stiftelsen Mela og Melahuset fra 2016. Fra 2008 har han vært frittstående rådgiver for en rekke norske byer og en mye brukt foredragsholder.

Peter Butenschøn er sønn av Barthold Andresen Butenschøn (1904–2001) og Ragnhild Butenschøn (1912–1992), født Jakhelln. Han er kalt opp etter sin stamfar Peter Heinrich Butenschøn (1765–1824), som kom til Norge som offiser i 1788. Hans datter Nilsine Augusta giftet seg med Nicolay Andresen, og deres sønn (og Peters oldefar) Nils August Andresen (1842–1935) tok morens pikenavn som slektsnavn.

• Skyldig lydighet. En bok om soldaters verden, 1974
• Byen. En bruksanvisning. 2009
• Norske gater og plasser, 2012
• Oslo. Steder i byen, 2013
• Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år, Oslo 2016
• Husimellom. En reise i norsk arkitektur, Oslo

• Peter Butenschøn i Norsk biografisk leksikon
• Butenschøn
• Norsk Form
• byplanlegger
• arkitektur