Perlefiskerne

I sin robåt har Nourabad med seg den unge, rene kvinnen Leïla som med sang og bønn skal holde alt ondt borte mens perlefisket pågår. Bak sitt slør som hun har sverget på å bære hele tiden, gjenkjenner hun plutselig Nadir, sin elskede. Hun røper seg imidlertid ikke, men går opp på den klippen som hun skal stå på og synge når perlefirskerne drar til havs. Nadir gjenkjenner imidlertid stemmen.

Da dagen gryr, gir Nourabad Leïla råd om å ta seg en hvil, men det vil hun ikke, hun har verken rast eller ro. Hun viser ham en gull-lenke som hun en gang fikk av en ukjent mann. Da hun var barn, reddet hun denne mannens liv. Hun legger seg til å sove da Nourabad går.

Plutselig kommer Nadir. Følelsene overvelder dem. Imidlertid overrasker Nourabad dem og blir rasende over at Leïla har brutt sitt løfte. Han sammenkaller folket og river sløret av fra Leïlas ansikt. Da Zurga, som jo også elsker Leïla, oppdager at hun er i armene på hans rival, den svikefulle vennen, blir han forbitret og dømmer de to til døden.

Etter at dommer er avsagt, plages Zurga av samvittighetsnag. Men sjalusien vekkes i ham på nytt da Leïla ber for Nadirs liv. Nourabad skal føre Leïla til bålet der hun skal brennes sammen med Nadir. Men først gir Leïla gullkjeden til Zurga. Hun ber ham bringe den til hennes mor.

Plutselig gjenkjenner Zurga smykket og forstår at Leïla er barnet som reddet ham for lenge siden. Derfor bestemmer han seg for å redde de to elskende. Akkurat idet de skal bestige dødsbålet, kommer Zurga springende og skriker at leiren brenner. Alle haster av gårde for å redde alt som reddes kan. Zurga befrir de to dødsdømte samtidig som han gir seg til kjenne for Leïla: han er den som hun i sin tid reddet fra den visse død.

Leïla og Nadir klarer å flykte, men Nourabad som har lurt dem, dreper Zurga fordi han har sveket sin plikt for kjærlighetens skyld.

• «C’est toi … Au fond du temple saint», Nadir og Zurga
• «Je crois entendre encore», Nadir
• «Le ciel est bleu», koret

• «Me voilà seul dans la nuit … Comme autrefois dans la nuit sombre», Leïla
• «De mon amie, fleur endormie», Nadir
• «Dieu puissant le voilá», Leïla og Nadir

• «L’orage c’est calmé – O Nadir, tendre amie», Zurga