oldtidsby i Mysia i det nordvestlige Lilleasia, hovedstad i riket Pergamon, en av de stater som ble til på ruinene av Aleksander den stores verdensrike. Den betydeligste av Pergamons fyrster, Attalos 1 (241–197 f.Kr.), tok kongenavn etter seierrike kamper mot galaterne. Under hans sønn Evmenes 2 (197–159 f.Kr.) hadde byen Pergamon 120 000 innb. og var datidens førende kulturby ved siden av Alexandria i Egypt. Bl.a. hadde byen et berømt bibliotek. Evmenes' brorsønn Attalos 3 døde barnløs 133 f.Kr. Romerne tok da makten i Pergamon, idet de påberopte seg bestemmelser i hans testament; Pergamon gikk opp i provinsen Asia. Ved ruinene av byen ligger nå den tyrkiske byen Bergama.
Tyske arkeologer har foretatt utgravninger i Pergamon siden 1876, og de er ennå ikke avsluttet. Funnene går tilbake til arkaisk tid, men byen slik den nå fremtrer, er hellenistisk. Byen, som ligger i en bratt skråning, er delt i en øvre, midtre og nedre del. I den øvre byen, Akropolis, lå de viktigste offentlige bygninger: teateret, et tempel for Athene, det berømte biblioteket som skal ha rommet mer enn 200 000 bokruller (pergament, som disse hovedsakelig var skrevet på, har navn etter Pergamon), Pergamon-kongenes boliger, som var nokså beskjedne sammenlignet med senere tiders kongeboliger, en liten helligdom viet kongenes kult, et tempel for den guddommeliggjorte Trajan (den eneste romerske bygning på Akropolis), arsenaler og barakker, det store Pergamon-alteret samt et agora (torg). Den midtre bydelen inneholdt et Demeter-tempel, et Hera-tempel og to store gymnasier, mens man i den nederste bydelen hovedsakelig fant bolighus. På sletta under høyden ble det i romersk tid reist et stort Serapis-tempel. Et lite stykke vest for byen ble det på 300-tallet f.Kr. grunnlagt en Asklepios-helligdom, forbundet med Pergamon ved en hellig vei. Den nøt stor berømmelse, særlig i romersk keisertid. På 100-tallet e.Kr. virket den berømte legen Galenos her.