Per Skou

• A-landskamper: 41 (1911–1923). Mål: 1
• Klubber: Odd (1910, 1913–1915), Lyn (1911–1912, 1916–1929)

Skou var en taktisk klok og teknisk god fotballspiller, samtidig kjent som en hardtspillende, taklingssterk og pasningssikker back med god plasseringsevne. Han utviklet et spesielt godt samspill med barndomskameraten Otto Aulie både på klubb- og landslag, og backparet gikk under kallenavnet «Skoulie».

Skou vokste opp i Skien og spilte (sammen med Aulie) på et lokalt guttelag inntil klubben gikk inn i Odd i 1910. Samme år tok laget seg til cupfinalen, der Odd tapte for Lyn. Året etter flyttet han for en periode til Oslo, ble medlem av Lyn og cupmester i 1911. I 1913 var han tilbake i hjembyen Skien og vant cupmesterskapene i 1913 og 1915 med Odd.

Skou debuterte på landslaget i 1911, spilte fast helt til 1923 og deltok på landslagets første opptur. Han var på laget som vant Norges første landskamp, 3–1 over Danmark i 1918, var kaptein under landslagets første borteseier i 1919, 5–1 over Sverige i Göteborg og med på laget som slo England 3–1 under OL i Antwerpen i 1920.

Skou ble cupmester med Lyn i 1911 og i 1913 og 1915 med Odd, spilte 23 ganger på Oslos bylag og var OL-deltager i 1912 og 1920. Han var visepresident i Norges Fotballforbund i fra 1928–29 og president fra 1930–1934. Han ble tildelt NFFs gullmerke i 1922, ble fotballforbundets første æresmedlem i 1934, æresmedlem i Lyn i 1936 og mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1962.

• norsk fotball

• Per Skous statistikk på fotballforbundets nettsider