norsk sosialøkonom og politiker (A), cand.oecon. Statssekretær i Finansdepartementet 1957–62, sjef for økonomiavdelingen i EFTA, Genève, 1963–67, for Arbeiderbevegelsens utredningskontor fra 1967. Handelsminister 1971–72, finansminister 1973–79, planleggingsminister 1979–81. Generalsekretær i EFTA 1981–88.
Som handelsminister i Brattelis første regjering spilte Kleppe en sentral rolle ved forhandlingene om norsk medlemskap i EF. Som finansminister tok han initiativet til og var den drivende kraft bak «demokratiseringen av forretningsbankene», som ble gjennomført ved Stortingets vedtak om endringer i loven om forretningsbanker og oppnevning av representantskapsmedlemmer i en del større forretningsbanker i 1978. Særlig kjent ble Kleppe for sin behandling av lønnsoppgjørene i sin tid som finansminister. Målet var å få LO til å gå med på lavere nominelle tillegg mot at staten stilte garantier mot for stor prisstigning og kom med skattelette. Dette systemet, som ble kalt Kleppe-pakker, var et forsøk på å dempe inflasjonen og samtidig legge grunnlaget for en statlig styrt inntektspolitikk.
Kleppe har vært svært sentral som leder av en rekke offentlige utvalg, bl.a. penge- og kredittutvalget 1987, sysselsettingsutvalget 1991, overføringsutvalget 1992 og statsbankutvalget 1994. Har bl.a. utgitt EFTA-Nordek-EEC (1970), Bank- og kredittvesenet (1974) og Norges vei til Europa (1989). 2003 kom memoarboken Kleppepakke.