Pedro Calderón de la Barca

Pedro Calderón de la Barca var en spansk dramatiker.

Calderón gikk på jesuittskole i Madrid og studerte kanonisk rett ved universitetene i Alcalá og Salamanca. Etter flere år som skuespillforfatter og hoffdikter lot han seg ordinere til prest (1651). Fra 1663 til sin død var han slottskapellan i Madrid og kongens æreskapellan.

Han fortsatte å skrive skuespill, både verdslige og allegorisk-religiøse dramaer, såkalte autos sacramentales, som ble oppført årlig på gatene i Madrid og andre store byer på Kristi legemsfest. Han videreutviklet det nasjonale dramaet Lope de Vega hadde skapt, både ved å utvikle en billedrik, barokk språkbruk og gjennom en stadig større avhengighet av kulisser og scenemaskineri.

Blant Calderóns cirka 200 stykker finner vi både komedier der kjærlighet og forviklinger er temaet, såkalte «comedias de capa y espada», og skuespill med emner hentet fra historien, mytologien, ridderromanene, og så videre. Blant de sistnevnte er hans «æresdramaer» særlig kjente: El médico de su honra (Hans æreskirurg), A secreto agravio, secreta venganza (Til en hemmelig klage, hemmelig hevn), med flere. Av de øvrige dramaene må i første rekke nevnes det lyrisk-filosofiske La vida es sueño (Livet er en drøm, oversatt til norsk i 1985 og oppført på Rogaland Teater), martyrdramaet El príncipe constante (Den konstante prinsen), El mágico prodigioso (Det magiske vidunderbarnet), som har likhetspunkter med Faust-sagnet, og det mer realistiske El alcalde de Zalamea (Zalameas ordfører).

Blant de mest kjente Comedias (komedier) kan nevnes: El gran teatro del mundo (Verdens store teater), Livet er en drøm (med en lignende handling som dramaet av samme navn) og El divino Orfeo (Den guddommelige Orfeus). En av hans mest vellykkede «comedias de capa y espada», Casa con dos puertas mala es de guardar, er oversatt til norsk (Hus med dobbelt inngang, 1979).

Nyklassisismen reagerte mot det kunstlete og fordreide i handling og stil. Goethe og Schiller gjenoppdaget og ble begeistret for «romantikeren» Calderón, og stilte ham ved siden av Shakespeare. 1900-tallets revaluering av barokken har åpnet for forståelsen og verdsettelsen av hans kunst og egenart. Enkelte dramaer hører til de store teatres faste repertoar, og han er oversatt til en mengde språk.