Peder Farup

Av økonomiske grunner tok han examen artium først da han var nesten 30 år gammel. Etter middelskolen gikk han i lære i apotek i Larvik og tok medhjelpereksamen i 1895 og apotekereksamen i 1897. Fra 1900 arbeidet han på apotek i Kristiania og hospiterte ved Farmakologisk institutt på Universitetet. Der gjennomførte han sin første forskningsoppgave hvor han utviklet en metode for å bestemme opptatt mengde kvikksølv i egen kropp. Han innså at det var i fysikalsk kjemi fremtiden lå, og i 1901 dro han til Walther Nernst i Göttingen, Tyskland. Der tok han doktorgraden året etter. I 1903 var han noen måneder hos en annen berømt fysikalsk kjemiker, Jacobus van't Hoff i Berlin.

Fra 1902 til 1909 arbeidet Farup ved Universitetet i Kristiania, først som privatassistent hos Heinrich Goldschmidt, deretter som amanuensis hos Johan Vogt. Etter en kort tid som universitetsstipendiat ble han som den første i Norge utnevnt til professor i uorganisk kjemi ved NTH (nå NTNU).

Fossekraften ble utbygget i Norge fra begynnelsen av 1900-årene. Noe av kraften ble brukt til fremstilling av norgessalpeter med Birkeland-Eydes metode.

Farup ble i 1907 medlem av en komité som skulle vurdere elektrometallurgisk fremstilling av jern og stål. Han ble da oppmerksom på forekomsten av ilmenitt i Sokndal nær Jøssingfjorden. Ilmenitt er jern(II)titan(IV)oksid. Først var oppmerksomheten om jernet, men etter hvert ble arbeidet konsentrert om å fremstille titanhvitt (TiO₂). I samarbeid med Gustav Jebsen lykkes han i å utvikle en kommersiell prosess for fremstilling av titanhvitt som etter hvert har blitt den dominerende hvitfargen i verden. Da det viste seg å være vanskelig å utvikle prosessen på NTH sa han i 1918 opp sin stilling der. Han flyttet til Oslo og opprettet året etter sitt eget firma (Professor Farups laboratorium) og levde som teknisk leder frem til 1925 da han ble den første professor i farmasøytisk kjemi i Norge.

I den stillingen var hovedoppgaven å få bygget Farmasøytisk institutt på Blindern og utvikle et universitetsstudium for utdanning av farmasøyter i Norge. Han var i denne stillingen i 1932, det første semesteret instituttet var åpent, men etter det ble han apoteker på St. Hanshaugen Apotek. Farup fikk lungetuberkulose og døde allerede to år senere, bare 59 år gammel.

• kjemiens historie
• farmasi
• Utdypning om Peder Farup i Norsk biografisk leksikon