sveitsisk matematiker. Hans hovedverk er Centrobaryca (4 bd., 1635–41), hvor han bestemmer tyngdepunkter og gir de to barysentriske regler (også kalt Guldins regler) til bestemmelse av rotasjonsflaters overflate og volum:
1) Når en plan, lukket kurve dreies om en akse i kurvens plan, som ikke skjærer kurven, er overflaten av den fremkomne rotasjonsflaten (omdreiningsflaten) lik kurvens lengde multiplisert med lengden av den sirkelen kurvens tyngdepunkt beskriver.
2) Rotasjonsflatens volum er lik kurvens areal multiplisert med lengden av den sirkelen arealets tyngdepunkt beskriver.
Disse reglene var i hovedsaken kjent av den aleksandrinske matematiker Pappos (ca. 300 e.Kr.), og kalles derfor også ofte Pappos' regler.