Park Chan-wook

Park debuterte som spillefilmregissør i 1992, og laget kriminalkomedien Saminjo (1997; også manus) før han fikk et gjennombrudd med Joint Security Area (Gongdong gyeongbi guyeok JSA, 2000; også manus). Filmen ble en stor kinosuksess i Sør-Korea, og i løpet av tidlig 2001 ble thrilleren tidenes mest innbringende film i sitt hjemland (rekorden ble senere passert av andre filmer).

To år senere kom Park med den første filmen i det som skulle bli «The Vengeance Trilogy», Sympathy for Mr. Vengeance (Boksuneun naui geot, 2002), som ble fulgt av Oldboy (Oldeuboi, 2003) og Lady Vengeance (Chinjeolhan geumjassi, 2005). Trilogien har ingen narrativ sammenheng, men de tre filmene kretser alle rundt hevn, vold og etiske problemstillinger. De etablerte flere stilmessige signaturtrekk hos Park, slik som hans sorte humor og utforskning av tabuer.

Av de tre er Oldboy den mest hyllede og samtidig den mest sentrale i regissørens generelle filmografi. Den vant Grand Prix (juryprisen) under filmfestivalen i Cannes i 2004, delt ut av en jury ledet av Quentin Tarantino, som ble en viktig ambassadør for filmen. I 2013 laget Spike Lee en amerikansk nyversjon av filmen.

I 2013 regisserte Park sin første engelskspråklige film med Stoker, en psykologisk, Hitchcock-inspirert thriller med blant andre Nicole Kidman på rollelisten. Han fulgte deretter opp med to koreanske spillefilmproduksjoner, Kammerpiken (Ah-ga-ssi, 2016; BAFTA-vinner) og Decision to Leave (Heojil kyolshim, 2022), som begge konkurrerte om Gullpalmen under Cannes-festivalen. Park vant regiprisen ved samme festival for Decision to Leave.

• Sør-Korea
• filmens historie
• spillefilm
• Filmfestivalen i Cannes