Nasjonalforsamlingen i Port Moresby, av Steve Shattuck. Tilgjengelig under CC-BY-2.0.
.
Lisens: fri

Siden uavhengigheten i 1975 har Papua Ny-Guinea hatt en britisk-preget parlamentarisk-demokratisk styreform. Den britiske monarken er landets statsoverhode, og er representert ved en generalguvernør. Generalguvernøren, som sitter for en periode på seks år, må være fra Papua Ny-Guinea. Han utnevnes av statsoverhodet etter forslag fra regjering og nasjonalforsamling. Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen, forsamlingshuset, med 109 medlemmer valgt for fem år fra énpersonskretser. Utøvende makt er lagt til regjeringen, hvis leder utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra forsamlingshuset. Regjeringen er ansvarlig overfor forsamlingshuset.

Politikken preges av mange og løse partigrupperinger, av betydelig grad av personrivalisering og korrupsjon. De regionale og stammemessige motsetningene har også i perioder vært betydelige. En sårbar økonomi, naturkatastrofer (vulkanutbrudd og jordskjelv), en aggressiv tømmervirksomhet og gruvevirksomhet, og til tider spente forhold til naboland, er også årsaker til politisk spenning.

Administrativ inndeling

Landet er inndelt i nitten provinser samt hovedstadsdistriktet. Provinsene ledes av en statlig utnevnt guvernør. I 1995 ble styret i de tidligere nokså selvstendige provinsene endret i sentraliserende retning. Hovedstadsområdet har et eget, statlig kontrollert, styresett.

Rettsvesen

Øverste domstol er høyesterett, hvis formann utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren. Andre dommere nomineres av en spesiell kommisjon. Rettsvesenet er preget av britisk-australsk innflytelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg