Faktaboks

Offisielt navn
Independent State of Papua New-Guinea
Norsk navn
Den uavhengige staten Papua Ny-Guinea
Også kjent som

Papuaniugini, PNG

Uttale
pˈapua ny-guinˈea
Hovedstad
Port Moresby
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Charles 3
Statsminister
James Marape
Landareal
452 860 km²
Totalareal
462 840 km²
Innbyggertall
11,78 millioner (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Engelsk, tok pisin og hiri motu
Religion
Protestantisk og katolsk kristendom, lokale religioner
Nasjonaldag
16. september
Valuta
Kina à 100 toea
Nasjonalsang
O Arise, All You Sons
Flagg
Riksvåpen
Papua Ny-Guinea, plassering
Papua Ny-Guinea (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).
Papua Ny-Guinea, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Papua Ny-Guinea med naboland rundt, kart
Papua Ny-Guinea og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Papua Ny-Guinea er en selvstendig stat i Oseania som omfatter den østlige halvdelen av Ny-Guinea, verdens nest største øy, og cirka 600 omkringliggende øyer og atoller. Landarealet er 462 840 km2. Den vestlige delen av Ny-Guinea, med provinsene Papua og West Papua, tilhører Indonesia. Torresstredet skiller landet fra Australia. I øst grenser Papua Ny-Guinea til Salomonøyene. Befolkningen er på rundt 11,7 millioner mennesker (FNs befolkningsfond 2021).

Portugiserne tok i bruk navnet Ilhas dos Papuas for området på 1700-tallet, men opprinnelsen til navnet Papua er uklar. Den mest populære oppfatningen er at det stammer fra det malayiske ordet for «krusete hår» (papua), mens en annen teori hevder at det kommer fra ordet biakfolket vest på øya brukte for «landet under [solnedgangen]» (sup i papwa).

Ny-Guinea var navnet de europeiske oppdagerne seinere brukte på øya fordi menneskene de traff, minnet dem om folk fra Guinea i Afrika. Da Papua Ny-Guinea var delt mellom kolonimaktene Storbritannia og Tyskland, ble Papua brukt for den britiske delen i sør og Ny-Guinea (Neuguinea) for den nordlige tyske delen. Papua Ny-Guinea er kjent for regnskogens unike flora og fauna og sitt kulturelle og språklige mangfold.

Papua Ny-Guinea har vært selvstendig siden 16. september 1975. Nasjonalsangen er O Arise, All You Sons.

Geografi og miljø

Papua Ny-Guinea (hovedkart)

Papua Ny-Guinea

Av /KF-arkiv ※.
Diphyllodes magnificus

Praktparadisfugl (Cicinnurus magnificus), hannfugl som viser halefjærene, Papua Ny-Guinea.

Diphyllodes magnificus
Av /Shutterstock.

Øya Ny-Guinea er sammen med Australia en del av landmassen Sahul. I pleistocen-tiden var havnivået lavere, og de to landmassene hang sammen som et kontinent før de for rundt 10 000 år siden ble skilt av Torresstredet etter som havnivået steg. Den østlige delen av øya Ny-Guinea utgjør den største delen av Papua Ny-Guineas landareal.

Grensen mot den indonesiske delen av øya følger 141. lengdegrad, bortsett fra en strekning på om lag 80 km hvor den følger Fly River i en sving vestover. Rundt 75 prosent av landet er dekket av regnskog, og en fjellkjede strekker seg gjennom landet med Mount Wilhelm på 4509 meter over havet som den høyeste toppen. I høyereliggende strøk ligger regionen Highlands, hvor de tettest befolkede områdene i landet er.

Flere store elver danner omfattende deltaer i lavlandsområdene langs kysten hvorav Fly på 1050 kilometers lengde og Sepik på 1126 kilometer er de viktigste.

Nord og nordøst for Ny-Guinea ligger Bismarckarkipelet. I øst/sørøst ligger en rekke mindre øygrupper, hovedsakelig bestående av atoller. Til Papua Ny-Guinea hører også de nordligste av Salomonøyene, med Bougainville som den største.

91 prosent av regnskogen som dekker mesteparten av Papua Ny-Guineas fastland er primærskog og hjem for et unikt plante- og dyreliv. Øya Ny-Guinea utgjør bare 0,5 prosent av verdens landareal, men har 5–10 prosent av verdens biologiske mangfold. Artene er nærmere beslektet med de australske enn de asiatiske. Det finnes 1571 kjente arter amfibier, pattedyr, reptiler og fugler. Av disse er 25,6 prosent endemiske og 7 prosent truede. Hvert år oppdages det nye arter av både virveldyr, insekter og planter. Av kjente pattedyr finner man blant annet trekenguruer og andre treklatrende pungdyr. Paradisfuglen er et mye brukt symbol i landet, både i flagg, riksvåpen og i det nasjonale flyselskapets logo. Verdens største sommerfugl (Ornithoptera alexandrae, Dronning Alexandras fuglevinge) har sitt habitat i Oro-provinsen, men den er truet av tømmerhogst og palmeoljeplantasjer. I kyst- og havområdene finnes unike korallrev og en stor variasjon av fisker og andre sjødyr.

Folk og samfunn

Papua Ny-Guinea (Befolkning) (landsby, Herowana)

Befolkningen er sammensatt, og terrenget vanskeliggjør kommunikasjon. Bildet viser tradisjonell landsbybebyggelse i Herowana i Kraterfjellene, sør for byen Goroka. .

Goroka

Fra Goroka

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Befolkningstettheten i Papua Ny-Guinea er lav, og folk bor for det meste spredt i små landsbyer. Landsbyene varierer i størrelse fra opptil 2000 innbyggere til små seminomadiske grupper på bare 10-20 mennesker i den tette regnskogen. Viktige byer er hovedstaden Port Moresby, Mount Hagen, Goroka, Rabaul, Lae, Madang, Wewak og Kiunga. I 2020 bodde 13,2 prosent av befolkningen i byer.

Forventet levealder er 69 år for kvinner og 64 år for menn (2023). Både barne- og mødredødeligheten er høy, og på FNs utviklingsindeks ligger Papua Ny-Guinea lavest av de rangerte stillehavslandene (156 av 191 i 2024).

Engelsk, tok pisin (pidginengelsk) og motu (hiri motu) er offisielle språk, men utover det snakkes det over 800 ulike språk. Hånd i hånd med den språklige variasjonen følger et kulturelt mangfold, og det finnes like mange etniske grupper som språk. Det skilles mellom to hovedgrupper både når det gjelder språk og kultur: de papuanske og de austronesiske. Papuanerne regner man med stammer fra menneskene som bosatte seg her mens øya fortsatt hang sammen med Australia. Austroneserne kom i en nyere migrasjonsbølge, bestående av sjøfarende folk fra Sørøst-Asia. Austronesiske språk snakkes i hovedsak på nordkysten av fastlandet og på øyene i nord og nordøst.

Kristendom er den største religionen i Papua Ny-Guinea. Flertallet tilhører ulike protestantiske kirkesamfunn, mens rundt 25 prosent er katolikker og cirka 10 prosent er syvendedagsadventister. I henhold til folketellingen i 2000 var kun 3,6 prosent registrert som ikke-kristne.

Stat og politikk

Papua Ny-Guinea er konstitusjonelt monarki og er en del av Samveldet av nasjoner (tidligere Det britiske samvelde) med den britiske monarken som statsoverhode, representert i landet ved en generalguvernør som blir valgt av nasjonalforsamlingen. Sir Robert (Bob) Dadae fra United Party har hatt embetet siden 2017.

Styreformen er, i likhet med mange tidligere britiske kolonier, parlamentarisme etter Westminster-modellen. Nasjonalforsamlingen har 111 medlemmer hvorav 22 er valgt fra provinsene (det vil si 19 provinser, National Capital District og den autonome provinsen Bougainville) og er guvernører i sine respektive provinser. De resterende 89 er valgt fra åpne valgkretser. Til valget i 2004 stilte 21 ulike partier. Peter O’Neill fra People's National Congress Party ble statsminister i 2011, men gikk av i mai 2019 etter måneder med uro og misnøye i forbindelse med regjeringens økonomiske disposisjoner. Ny statsminister er James Marape fra Pangu Party.

Papua Ny-Guinea er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, APEC, Pacific Islands Forum og Cotonou-avtalen. Port Moresby var vertsby for APEC-møtet i 2018, og landets ledelse fikk massiv kritikk for overdådig pengebruk i forbindelse med bygging av konferansefasiliteter og infrastruktur.

Historie

Tradisjonell hytte i Papua.
Tradisjonelle hytter i regnskogen på Papua Ny-Guinea

De første arkeologiske spor etter menneskelig virksomhet er 50-60 000 år gamle. Den austronesiske migrasjonen til området begynte for cirka 3500 år siden. Inntil Ny-Guinea ble kolonisert, fantes det ingen sentralisert stat i området. Befolkningen har tradisjonelt vært organisert i mer eller mindre egalitære grupper med ledere som selv mobiliserte støtte og knyttet allianser til hierarkiske systemer med nedarvede lederposisjoner. De ulike gruppene har vært knyttet sammen av utstrakte handelsnettverk, både langs kysten og innover i landet.

De første europeerne kom til området på 1500-tallet, og Ny-Guinea ble tegnet inn på et verdenskart for første gang i 1569. Flere europeiske sjøfarere fant veien til kysten av Ny-Guinea og øyene rundt etter dette, men det ble ikke foretatt noen større ekspedisjoner innover på øya før på slutten av 1800-tallet. I 1606 seilte Luis Vaez de Torres gjennom stredet som ble gitt hans navn og beviste at Ny-Guinea ikke hang sammen med Australia.

I 1884 ble den sørøstlige delen av Ny-Guinea protektorat under Storbritannia og kalt British New Guinea. Samme år annekterte Tyskland den nordøstlige delen og kalte den Deutsch-Neuguinea. Kontrollen over kolonien ble overlatt til Deutsche Neuguinea-Kompagnie som handlet med kopra inntil det tyske keiserriket overtok direkte kontroll i 1899. I 1902 ble kolonien British New Guinea overlatt til samveldet Australia og navnet endret til Territory of Papua.

Under første verdenskrig overmannet australske styrker tyskerne på New Britain og tysk Ny-Guinea ble kontrollert av Australia de neste årene. I 1920 ble Australia formelt gitt mandat til å styre tysk Ny-Guinea av Folkeforbundet i henhold til Versaillestraktaten. Under andre verdenskrig ble deler av Ny-Guinea invadert av japanske styrker, men disse ble slått tilbake og beholdt stillinger kun på mindre øyer rundt Ny-Guineas fastland inntil krigen var slutt. I 1946 ga FN både den nordøstlige og sørøstlige delen av Ny-Guinea til Australia som protektorat under navnet The Territory of Papua and New Guinea. I 1973 ble navnet endret til Papua New Guinea, og 16. september 1975 ble landet selvstendig stat med Michael Thomas Somare som statsminister.

Økonomi og næringsliv

Papua Ny-Guinea er rikt på naturressurser. Landets geografi med uframkommelige fjellkjeder, regnskog og lite utviklet infrastruktur, gjør det kostbart å utnytte disse kommersielt, og konsesjoner til gruvedrift og tømmerhogst drives i hovedsak av store multinasjonale konserner.

Brutto nasjonalprodukt var i 2023 25,81 milliarder amerikanske dollar, USD. De viktigste eksportvarene er tropisk tømmer, gull, kobber, olje, palmeolje og kaffe. Store gassfunn vil i årene som kommer gjøre Papua Ny-Guinea til en betydelig produsent av naturgass.

85 prosent av befolkningen livnærer seg av jordbruk, fiske og jakt, i tillegg til småskalaproduksjon av handelsvarer som kopra, kaffe, kakaobønner og vanilje. I 2009 levde 39,9 prosent under fattigdomsgrensen.

Kunnskap og kultur

Skolegang i Papua Ny-Guinea er ikke obligatorisk, og man må betale skolepenger. Rundt halvparten av landets skoler er drevet av ulike kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner. 77,1 prosent av barna fullførte grunnskole i 2016. Over 40 prosent av landets voksne befolkning er analfabeter (2010).

Det er sju universiteter i Papua Ny-Guinea. De største er University of Papua New Guinea i Port Moresby og University of Technology (Unitech) i Lae.

Det gis ut to landsdekkende dagsaviser: Post Courier og The National. I tillegg finnes det to ukeaviser (Wantok Niuspepa og The Independent) og flere regionale aviser. Landet har en nasjonal TV-stasjon og en lang rekke nasjonale, regionale og lokale radiostasjoner.

Det kulturelle livet i Papua Ny-Guinea er preget av det store etniske mangfoldet. En rekke store festivaler arrangeres årlig rundt om i landet hvor folk stiller opp i tradisjonelle klesdrakter og framfører lokale danser. Det kommer få turister til Papua Ny-Guinea, men slike festivaler er populære reisemål for de som besøker landet.

Det finnes et lite miljø for populærmusikk i landet. Populærmusikk influert av tradisjonell musikk har lenge vært populært, blant annet representert ved bandet Sanguma og musikeren George Telek, og det samme gjelder reggaeinspirert musikk. I 1991 ga perkusjonisten i Grateful Dead ut en innspilling med tradisjonell musikk fra Papua Ny-Guinea kalt Voices of the Rainforest.

Papua Ny-Guinea og Norge

Norge har ikke noen ambassade i Papua Ny-Guinea, men er representert via den norske ambassaden i Canberra i Australia. Sir Brian Bell (1928-2010) var honorær generalkonsul i Port Moresby fra 1983 til 2004, og siden da er det Trevan Gordon Clough som har hatt embetet. Det har vært lite bilateralt samarbeid mellom Norge og Papua Ny-Guinea. Papua Ny-Guineas interesser i Norge ivaretas av den britiske ambassaden i Oslo.

Daværende bistandsminister Erik Solheim besøkte som første norske minister landet i 2008 i forbindelse med klimaarbeidet og bærekraftig forvaltning av regnskogene, og tidligere statsminister sir Michael Thomas Somare besøkte Norge i 2011 for å delta på en internasjonal klima- og skogkonferanse. Regnskogfondet i Norge har hatt prosjekter i landet siden 1997.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg