Pappus er en del av frukten hos de fleste kurvplanter og hos noen andre plantearter, og hjelper ofte til med å spre den. Pappus kan ha form av hår, brodder med haker, skjell eller en krage, og er sammenvokst med frukten. Løvetannens frøspredningsorgan, som også kalles fnokk, er et eksempel på pappus.
pappus
Utforming
Pappus dannes av begeret til blomstene. Begerbladene beskytter vanligvis blomsten, men i kurvplanter er blomstene beskyttet av et kurvdekke av høyblad, og de lite synlige begerbladene utvikler seg og får en funksjon i frøspredning.
Typer
Hårformet pappus kalles fnokk og hjelper til med å spre frukten med vinden. En fnokk kan ha ugreinete hårstråler eller greinete fjærstråler. Løvetann har for eksempel en kulerund samling frukter hvor en pappus med hårstråler virker som et fallskjermaktig sveveapparat for vindspredning av frøet. Geitskjegg har en meget velutviklet fjærformet pappus. Tistler er et annet eksempel på kurvplanter med fnokk.
Broddformede pappus hekter seg fast i pelsen til forbipasserende dyr og klærne til mennesker slik at fruktene spres med dem. Brønsleslekta har slike brodder med mothaker tilpasset dyrespredning.
Pappus mangler for eksempel hos haremat, tusenfryd og på de ytre fruktene i safrantistelslekta (Carthamus).
Pappus i andre arter
Eksempler på arter utenfor kurvplantefamilien med pappus eller lignende strukturer:
- Vendelrotslekta (Valeriana) i kaprifolfamilien har også pappus i form av fnokk. Underbegeret hos åkermåne spres med frukten ved hjelp av flere kranser med kroker som bidrar til dyrespredning.
- Frøull, hår som henger fast på frø eller frukter og bidrar til vindspredning, finnes i flere slekter, blant annet hos artene i mjølkeslekta, svalerotslekta og hos klåved.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.