Pantheon
Pantheon ligger på Piazza della Rotonda i Roma, og er en svært populær turistattraksjon.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Pantheon (eksteriør)

Pantheon i Roma. Til venstre: Eksteriøret, med tempelfronten mot Piazza della Rotonda.

Av /NTB Scanpix ※.
Pantheon interiør

Interiøret, med den store kassetterte kuppelen. Lyset kommer fra en åpning i taket.

Av .
Et hvelvet tak fotografert fra gulvet inne i rommet. Rommet har en sirkulær form og hvelvingen har form som en kuppel med et hull for innslipp av lys øverst. Foto
Pantheons kuppel - fullført i 125 - vitner om hvilket nivå antikkens Roma nådde i konstruksjonsteknikk. Kuppelens diameter er 43,3 m og er den største kuppel i murverk som noen gang er bygd.
Pantheon
Pantheon (etter Lübke)
Pantheon
Av .

Pantheon er et godt bevart antikt tempel i Roma, på den nåværende Piazza della Rotonda på Marsmarken.

Faktaboks

Uttale
pˈantheon

Det templet vi nå ser ble antagelig påbegynt under keiser Trajan noen år før hans død i år 117 evt., og innviet under etterfølgeren Hadrian i 120-årene. Det etterfulgte et eldre tempel med samme navn og på samme sted, bygd av Agrippa i 27–25 fvt., og Agrippas dedikasjonsinnskrift (med dateringen 27 fvt.) er gjentatt på fasaden til den nye bygningen.

Beskrivelse

Pantheon er vendt mot nord og lå for enden av en søylekranset plass. Tempelfronten har åtte søyler under en høy gavl, der det opprinnelig var en bronsedekorasjon, antagelig en ørn med utspilte vinger i en krans. Bak fronten er templet konstruert som en rundbygning, med en sylinder av teglstenskledt støpemasse som bærer en like høy og halvkuleformet, støpt kuppel. Bygningens indre høyde er lik den indre diameteren, 43,30 meter, slik at veggene og kuppelen omslutter og definerer en enkel romfigur. Utvendig var sylinderen kledd med hvit stukk.

Veggene i interiøret var kledd med mangefargete marmorplater og artikulert med åtte dype nisjer, en for inngangsdøren i nord (som er en antikk bronsedør, kanskje fra en annen bygning), og åtte sluttede veggsoner med små tempelfronter foran; der og i nisjene kan det ha stått statuer. En øvre del av veggen ble ombygd i 1747 og er ikke opprinnelig. Kuppelen har fem ringer med fordypede kassetteringer, opprinnelig utstyrt med rosetter i bronse, og en åpning øverst som gir lys i interiøret. Den er den største kjente kuppel fra romersk tid.

Det første Pantheon

Nyere undersøkelser har vist at også Agrippas Pantheon var vendt mot nord, og også den besto av en bred tempelfasade foran en rotunde. Den rotunden har antagelig ligget under åpen himmel, for på den tiden var ennå ikke kunsten å støpe store kupler utviklet. Inne i rotunden sto det statuer av mange guder, blant dem Venus, Mars og den guddommeliggjorte Julius Caesar, og i nisjer i forhallen sto det statuer av Agrippa og Augustus. Dette opplegget ble antagelig kopiert i den nye bygningen.

Det opprinnelige Pantheon hadde utvilsomt en rolle i Augustus-tidens herskerideologi, og det kan være relevant at bygningen var orientert mot Augustus' mausoleum lenger nord på Marsmarken. Navnet er gresk og betyr «for alle guder», og ble brukt for helligdommer for herskerkulten i de hellenistiske monarkiene.

Senere historie

I tidlig middelalder ble Pantheon omdannet til kirke (under keiser Fokas, i år 609), og ble derfor holdt ved like gjennom middelalderen. På 1800-tallet ble den tatt i bruk som gravkirke for de første kongene av det samlede Italia. Også Rafael er gravlagt i Pantheon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • K. De Fine Licht: The rotunda in Rome, 1968
  • W.L. MacDonald: The Pantheon, 1976
  • T.A. Marder og M. Wilson Jones (utg.): The Pantheon, From antiquity to the present, 2015

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg