Palazzo Farnese

Palasset ble påbegynt i 1512 for kardinal Alessandro Farnese (senere pave Paul 3), og oppført under ledelse av Antonio da Sangallo d.y. Byggingen ble fortsatt etter 1546 av Michelangelo, som føyde til øverste etasje og ved den berømte gesimsen gav bygningen dens kraftige avslutning. Giacomo della Porta bygde i 1589 fløyen med loggiaen på gårdens bakside, hvor Annibale Carracci med bistand av sin bror Agostino Carraci og Domenichinpo Zampieri i årene 1595–1604 smykket så vel et gemakk som det store galleriet med sine epokegjørende fresker. Blant annet på grunn av den bestemte betoningen av midtaksen som betegnet avgjort overgang til barokken, ble byggverket til langt inn på 1700-tallet det store mønster for europeisk palassarkitektur. Etter Michelangelos plan skulle anlegget være ført tvers over Tevere (Tiber).

Da familien Farnese døde ut i 1731, gikk palasset i arv til det spanske kongehuset, og var fra 1735 kongen av Napolis residens i Roma. Den franske regjeringen leide i 1874 palasset for den franske ambassaden, året etter også for den arkeologiske École française de Rome, og kjøpte det i 1911. En klausul i kontrakten ga den italienske staten muligheten til å erverve palasset innen 25 år. I 1936 signerte Italia og Frankrike en avtale som fastslo at den italienske staten igjen ble eier av palasset, men overlot bruksretten til den franske ambassaden for en periode på 99 år. Samtidig forplikter den franske stat seg til å opprettholde Farnese-palasset i god bevaringstilstand.

• Farnese
• farnesiske kunstverker
• Roma – arkitekturhistorie
• arkitektur i Italia
• renessansen – arkitektur
• kunst i Italia før 1900