Pakistansk engelskspråklig litteratur

I flere tiår etter uavhengigheten var den engelskspråklige litteraturen et marginalisert fenomen i Pakistan. I den nyopprettede staten fikk det engelske språket en paradoksal posisjon som ikke styrket det som litterært uttrykksmiddel. På den ene siden var det den offisielle administrasjonen og overklassens språk, på den andre siden ble det oppfattet som et forhatt eller irrelevant vedheng fra kolonitiden, i konflikt med ideene om nasjonsbygging og med litteraturen skrevet på nasjonale språk. Blant de mest anerkjente prosaverkene fra de første tre tiårene er Zulfikar Ghoses (født 1935) The murder of Aziz Khan (1967) og Bapsi Sidhwas (født 1938) The crow eaters (1978). På 1970-tallet hadde Pakistan også et aktivt engelskspråklig poesimiljø, med Taufiq Rafat (1927–1998) som en sentral figur.

Situasjonen for den engelskspråklige litteraturen i Pakistan ble ikke bedre etter at general Muhammad Zia ul-Haq overtok makten etter et statskupp i 1977. På samme tid som Salman Rushdies roman Midnight's children (1981) satte fart på den engelskspråklige litteraturen i India, levde forfattere i Pakistan under et diktatur som forsøkte å avskaffe bruken av det engelske språket. Begrenset ytringsfrihet har vært et vedvarende problem i Pakistan, og har ført flere forfattere ut i eksil. Kjente diasporaforfattere er blant andre Zulfikar Ghose, Tariq Ali (født 1943) og Aamer Hussein (født 1955).

På 00-tallet begynte imidlertid utenlandske forlag å fatte stor interesse for den engelskspråklige pakistanske litteraturen. En ny generasjon forfattere, født på 1960- og 70-tallet, begynte å gjøre seg bemerket internasjonalt, først og fremst innenfor romansjangeren. Den største internasjonale suksessen var Mohsin Hamids (født 1971) The reluctant fundamentalist (2007; norsk oversettelse Den motvillige fundamentalist, 2013), som nådde Bookerprisens short list, ble oversatt til 23 språk, fikk en rekke gode kritikker og mye medieoppmerksomhet. Den pakistanske engelskspråklige litteraturens nye posisjon ble stadfestet da det britiske litteraturtidsskriftet Granta kom ut med et temanummer om Pakistan i 2010. Bidragsyterne var sentrale forfattere innenfor den nye generasjonen, som Nadeem Aslam (født 1966), Kamila Shamsie (født 1973), Uzma Aslam Khan (født 1969), Mohammed Hanif (født 1965) og Daniyal Mueenuddin (født 1963).

Det er ikke tvil om at den pakistanske engelskspråklige litteraturens internasjonale suksess på 2000-tallet har en nær sammenheng med at Pakistan har fått en stadig større plass i nyhetsbildet. Mange pakistanske forfattere har også valgt å skrive om temaer av stor internasjonal interesse, som islamistisk terrorisme og krigen i Afghanistan. Forfatterne forsøker ofte å nyansere konfliktene og å trekke opp store historiske og globale perspektiver. Til tross likheten i temavalg har forfatterne imidlertid helt forskjellige innfallsvinkler og litterære uttrykk, fra Hanifs mørkt humoristiske A case of exploding mangoes (2008), til Aslams tragiske og patosfylte Afghanistan-epos, The Wasted Vigil (2008) og Shamsies globale familiesaga Burnt shadows (2009; norsk oversettelse Brente skygger, 2010).

Det finnes samtidig eksempler på forfattere som velger en helt annen tematikk. Mueenuddins novellesamling In other rooms, other wonders (2009; norsk oversettelse Andre rom, andre undere, 2011) og Ali Sethis (født 1984) roman The wish maker (2009) forsøker å beskrive kompleksiteten i dagens pakistanske samfunn i form av forskjellene mellom ulike samfunnslag og spenningene mellom tradisjon og modernitet.

De vanskelige forholdene for engelskspråklige forfattere i Pakistan, og det faktum at engelsk er et internasjonalt språk, har naturlig nok bidratt til å gi den engelskspråklige pakistanske litteraturen en sterk internasjonal tilknytning. Mange av Pakistans mest anerkjente forfattere har valgt å utdanne seg og/eller bosette seg utenfor landet. Mangelen på en fungerende forlagsbransje og marked for engelskspråklig litteratur i Pakistan har også ført til at mange forfattere har søkt seg til britiske og amerikanske forlag.

Dette innebærer at mange av forfatterne og verkene som defineres som pakistanske i realiteten har en mer tvetydig nasjonal identitet. Samtidig er det feil å tro at dagens pakistanske engelskspråklige litteratur bare er et produkt av diasporaen. Blant den nye generasjonen av pakistanske forfattere er flertallet bosatt i Pakistan. I tillegg har den raskt voksende engelskspråklige forlagsindustrien i India begynt å tiltrekke seg en rekke forfattere fra den andre siden av grensen.

• Pakistans litteratur
• Indias engelskspråklig litteratur
• Pakistans historie
• Pakistans samtidshistorie
• Språk i Pakistan
• Teater i Pakistan
• Massemedia i Pakistan
• Musikk i Pakistan
• Kunst i Pakistan
• Film i Pakistan

• Emerging From Obscurity: The Rise of Pakistani Literature (The Culture Trip)
• A Dragonfly in the sun: an anthology of Pakistani writing in English i Open Library
• And the world changed: contemporary stories by Pakistani women i Open Library
• Exploring Pakistani Literature in English (filmet samtale, American Pakistan Foundation)
• Karachi Literature Festival på youtube

• Altaf, Mutabashar (redaktør) (2018): Pakistani Literature in English: A Critical Study of Selected Works. Independently published. ISBN 978-1729111888
• Hashmi, Alamgir (1986): The Literature of Pakistan. I: Journal of Postcolonial Writing, bind 26: 1, side 192-199. DOI: 10.1080/17449858608588974
• Lal, Malashri; Hashmi, Alamgir og Ramraj, Victor J. (redaktører) (2001): Post Independence Voices in South Asian Writings. Alhamra. ISBN 978-9695160930
• Rahman, Tariq (2015): A History of Pakistani Literature in English 1947–1988. Oxford University Press. ISBN 978-0199068357
• Shamsie, Muneeza (redaktør) (2001): Leaving Home: Towards a New Millennium: A Collection of English Prose by Pakistani Writers. Oxford University Press. ISBN 978-0195795295