chilensk dikter, nobelprisen i litteratur 1971. 1927–44 i diplomatisk tjeneste. Representerte 1945–47 det kommunistiske partiet i det chilenske senatet. Han fikk Stalinprisen 1953.
Neruda gjorde seg for alvor bemerket med diktsamlingene Crepusculario (1923) i «modernista»-skolens stil, og den personlige, nyromantiske Veinte poemas de amor y una canción desesperada (1924). Hans evner fikk utfolde seg i Residencia en la tierra (1. del 1933, 2. del 1935). Formen er influert av surrealistisk teknikk, med en voldsom, ofte dunkel billedbruk. Angst og fortvilelse dominerer; dikteren øyner bare død, meningsløshet og kaos. Det politiske engasjementet kommer til uttrykk i diktsamlingen España en el corazón (1937), utgitt under den spanske borgerkrigen. I 1950 utkom diktsyklusen Canto general, en bredt anlagt, til tider visjonær skildring av det amerikanske kontinentets historie. I 1952 utkom diktsamlingen Los versos del capitán (ny norsk overs. Kapteinens vers, 2003), som ble verdenskjent på grunn av filmen Il postino (Postmannen, 1994). Odas elementales (1954) fikk sin fortsettelse i Nuevas odas elementales (1955), Tercer libro de las odas (1957) og Navegaciones y regresos (1959).
Neruda ønsket å nå frem til massene med sin diktning. I 1964 utkom fem bind av en selvbiografisk diktsyklus, Memorial de Isla Negra. Nerudas erindringer, Confieso que he vivido (1974, norsk overs. Jeg tilstår at jeg har levet, 1975) og flere nye diktsamlinger er utkommet posthumt. På norsk foreligger Dikt i utval (1973). I oversettelse til dansk og svensk foreligger Digte (1951), Den stora oceanen (1956), Den mjuka orkanen (1961) og Lampen på marken (1963). Skuespillet Fulgor y muerte de Joaquín Murieta (1967) ble oversatt og fremført i Norge 1972 (Balladen om Joaquín Murieta).