Paasikivi-linjen

finsk utenrikspolitisk doktrine som ble utformet og gjennomført av president Paasikivi, og som dannet det ufravikelige grunnlaget for Finlands internasjonale orientering etter våpenstillstanden med Sovjetunionen 1944. Paasikivi-linjen ble formelt fastslått i avtalen om våpenstillstanden og i bistandspakten mellom Finland og Sovjetunionen 1948 (VSB-avtalen). Dens hovedinnhold var på den ene side en plikt for enhver finsk regjering til å påse at dens utenrikspolitikk «ikke kommer til å gå imot Sovjetunionen» (Paasikivi 1944), og på den annen «Finlands ønske om å holde seg utenfor stormaktenes motstridende interesser» (innledningen til bistandspakten). Etter Paasikivis avgang 1956 fulgte president Kekkonen Paasikivi-linjen med stor konsekvens, men med en ekstra understrekning av dens nøytralitetsaspekt. Paasikivi-linjen ble derfor senere ofte kalt Paasikivi-Kekkonen-linjen. I finsk politikk ble Paasikivi-linjen betraktet som en uomgjengelig garanti for republikkens selvstendighet og velstand. Etter Sovjetunionens sammenbrudd 1991 ble Paasikivi-linjen uaktuell, og Finlands utenrikspolitiske forankring ble endret. En ny samarbeidsavtale med Russland ble undertegnet 1992, Finland orienterte seg mot Vest-Europa og ble 1995 medlem av EU.