Faktaboks

Paal Brekke
Paal Emanuel Brekke
Født
17. september 1923, Røros
Død
2. desember 1993, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Sogneprest Egil Brekke (1885–1979) og Elinor Nygård (1894–1974).

Gift 1948 med malerinnen Bjørg Rasmussen (26.12.1922–), datter av fylkeskasserer Gudvar Rasmussen og Hulda Jensen. Ekteskapet oppløst.

Gift i 1988 med Anna-Karin Brattli (21.12.41), datter av studiesekretær Arnold Brattli og hjelpepleier Elsa Marie Brattli. Far til Toril Brekke (1949–).

Paal Brekke
Portrett av Paal Brekke

Paal Brekke

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Paal Brekke var en norsk forfatter, gjendikter, redaktør og litteraturanmelder. Hans modernistiske lyrikk er helt sentral i norsk etterkrigslitteratur.

Forfatterskap

Paal Brekke debuterte i 1942 som flyktning i Sverige med diktsamlingen Av din jord er vi til, etterfulgt av ytterligere to romaner, en diktsamling og et skuespill før han kunne vende tilbake til Norge.

I Sverige kom Brekke i kontakt med den svenske modernisme-bevegelsen kjent under betegnelsen «fyrtiotalismen», noe som fikk stor betydning for hans egen utvikling som lyriker. Han skaffet seg også gode kunnskaper om fyrtiotalismens viktigste inspirasjonskilde, den engelsk-amerikanske modernistiske lyrikken (T. S. Eliot, Ezra Pound). Utover i 1950-årene som en av våre ledende modernister, både i egen produksjon, gjennom gjendiktninger, og i forsvaret av de nye diktformene mot ulike angrep.

Flyktningetiden i Sverige preger diktsamlingen Jeg gikk så lange veier (1945) og romanen På flukt (1946), som er bearbeidinger av bøker utgitt der. Med samlingen Skyggefektning (1949) markerte han seg for alvor som modernistisk lyriker – både formelt og innholdsmessig. Samme år forelå gjendiktningen av Eliots Det golde landet og andre dikt. På samme måte som Eliot, kombinerer Brekke her og i sine neste diktsamlinger typisk modernistiske skildringer av fremmedgjøring med referanser til eldre kulturer.

Etter romanene Aldrende Orfeus (1951) og Og hekken vokste kjempehøy (1953) følger diktsamlingene Løft min krone, vind fra intet (1957), Roerne fra Itaka. En ring av dikt (1960) og Det skjeve smil i rosa (1965). Disse diktsamlingene representerer høydepunkter i forfatterskapet, og står blant de helt sentrale verk i norsk modernistisk lyrikk. I 1962 gav han ut en bok om India, En munnfull av Ganges.

Granatmannen kommer (1968) knytter an til den foregående diktsamling. Deretter fulgte en diktsamling om livet på en aldersheim, Aftenen er stille (1972), som ble tildelt Kritikerprisen. Den er senere omarbeidet til radiospill. Syng ugle med undertittelen «Enkeltvise dikt» kom i 1978, Flimmer. Og strek i 1980, Men barnet i meg spør i 1992 og hans siste diktsamling, Ostinato, i 1994. Samlede dikt (2 bind) utkom i 2001, illustrert av Arne Nøst.

Poetisk metode

Brekkes poetiske metode i diktsamlingene til og med 1960-tallet henter inspirasjon fra T. S. Eliots diktning. Utgangspunktet er gjerne dagligdagse situasjoner og språk. Men livsfølelsen som kommer til uttrykk er utpreget modernistisk med fokus på fremmedgjøring. Samtidig spiller han på rike kulturhistoriske referanser.

Et dikt som kan belyse denne metoden, er det tittelløse åpningsdiktet fra Granatmannen kommer:

«Som i en kinosal, men uten

at jeg selv vet hvordan jeg er kommet

hit, og midt under forestillingen

Hva handler den om? Hysj»

Diktet blir tolket på flere måter, men det er vanlig å lese det som en allegori over fremmedgjøring i det moderne livet, der dikt-jeget ikke forstår logikken i det som skjer. Situasjonen har slik mye til felles med flere av Kafkas fortellinger. Men diktet leses også som en mediekritikk hvor menneskene er overlatt til passivt å se avbildninger av medieskapte idealer i stedet for å komme i kontakt med selve livet.

En slik beskrivelse av menneskene som passive tilskuere, uten egentlig kontakt med det virkelige livet, kan forstås som en allusjon til Platons kjente hulelignelse. Slik kobler Brekke, i tråd med Eliots kunstneriske program, sammen samtidens opplevelse av fremmedgjøring med en skildring fra før moderniteten, slik at det blir tydelig at det man oppfatter som nytt og skremmende ved det moderne livet er noe vår kultur har båret med seg i lang tid.

Den samme teknikken finner vi for eksempel i Roerne fra Itaka, der livet i det moderne Norge etter krigen blandes sammen med skildringen i Odysseen av Odyssevs og hans menn når de ror hjem fra Troja-krigen.

Gjendikting og formidling

Brekke gjorde et stort arbeid med å formidle poesi til et norsk publikum gjennom antologier og gjendiktninger.

Han gjendiktet de modernistiske forfatterne T.S Eliot, Ezra Pound og Czeslaw Milosz og var redaktør for gjendiktningene i Amerikansk lyrikk (1957), Moderne japansk lyrikk (1965) og Indisk lyrikk (1979).

Han var også redaktør for en rekke dikt-antologier: Modernistisk lyrikk fra 8 land og Den unge lyrikken 1939–55, Tverrsnitt (1958), Norsk lyrikk nå (1968) og Fakkeltog (1968).

Han var redaksjonssekretær i Samtiden fra 1947–1953, redaktør av tidsskriftet Diktets venner fra 1958–1962, litteratur- og teatermedarbeider i Dagbladet fra 1963 og redaktør av for serieutgivelsen Nordisk Poetisk Årbok fra 1963–1967. Et utvalg av hans artikler og anmeldelser foreligger i Til sin tid. Journalistikk 1945–70 (1970) og Farvel'ets rester. Journalistikk 1970–1981 (1981).

Familie

Paal Brekke er sønn av sogneprest Egil Brekke og far til forfatter Toril Brekke.

Utgivelser

  • Av din jord er vi til (dikt, som Paal E. Brekke), 1942
  • Fri är du född (roman, pseud. Arvid Rhode, på svensk), 1943
  • Landflyktig soldat (dikt, pseud. Arvid Rhode), 1945
  • Jakobsnatten (skuespill, oppført på Svenska dramatikers studio), 1945
  • Sött vin och galla (roman, på svensk), 1945
  • Jeg gikk så lange veier (dikt, utvidet utgave av Landflyktig soldat), 1945
  • På flukt (roman, norsk utgave av Sött vin och galla med ny slutt), 1946
  • Skyggefektning (dikt), 1949
  • Aldrende Orfeus (roman), 1951
  • Og hekken vokste kjempehøy (roman), 1953
  • Løft min krone, vind fra intet (dikt), 1957
  • Roerne fra Itaka. En ring av dikt (dikt), 1960
  • En munnfull Ganges, 1962
  • Det skjeve smil i rosa (dikt), 1965
  • Granatmannen kommer (dikt), 1968
  • Til sin tid. Journalistikk 1945–1970, 1970
  • Aftenen er stille (dikt), 1972
  • Syng ugle. Enkeltvise dikt (dikt), 1978
  • Flimmer. Og strek (dikt), 1980
  • Farvel'ets rester. Journalistikk 1970–1981, 1981
  • Før var jeg en fisk. Om dikt av barn og gamle, 1982
  • Men barnet i meg spør (dikt), 1992
  • Ostinato (dikt), posthumt 1994

Gjendiktninger og antologier

  • T. S. Eliot: Det golde landet og andre dikt, 1949
  • T. S. Eliot: Cocktailselskapet, 1951
  • T. S. Eliot: Mordet i Domkirken, 1957
  • Amerikansk lyrikk, 1957
  • Moderne japansk lyrikk, 1965
  • Ezra Pound: Dikt i utvalg, 1971
  • Indisk lyrikk, 1979
  • Czeslaw Milosz: I løsildens æra, 1981
  • Modernistisk lyrikk fra 8 land (antologi), 1955
  • Den unge lyrikken 1939–55 (antologi), 1955
  • Tverrsnitt (antologi), 1958
  • Norsk lyrikk nå (antologi), 1968
  • Fakkeltog (antologi), 1968

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andersen, Hadle Oftedal: «Paal Brekke i Sverige» i Bøygen 30, nr. 2 (2018)
  • Beyer, Edvard: «'- et dikt mot verden': tema og faser i Paal Brekkes lyrikk» i NLÅ 1968, 78-96
  • Brekke, Toril: Paal Brekke : en kunstner, et liv, 2002
  • Karlsen, Ole, red.: Lenkede fugler som evig letter : om Paul Brekkes forfatterskap, 2001
  • Linneberg, Arild: «Det faderløse samfunnet : om motsigelsens estetikk i Paal Brekkes poesi» i Vinduet 38, nr. 2 (1984), 14-25
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 6: Fra Brekke til Mehren, 1995, isbn 82-02-15476-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg