fork. for positronemisjonstomografi, en avbildingsteknikk som får stadig økt anvendelse både innen teknikk og medisin.
Isotoper som sender ut positroner (positivt ladede elektroner) blir ført inn i det området som skal studeres. Positronet blir straks nedbremset, og reagerer med et elektron i omgivelsene. Positron–elektron-paret tilintetgjøres (annihileres), og det blir sendt ut to gammakvanter fra reaksjonstedet, i innbyrdes motsatte retninger. Deteksjon av de motsatt rettede gammakvantene beskriver en linje der reaksjonen har skjedd.
Med mange radioaktive henfall er det mulig å bygge opp et tredimensjonalt bilde av fordelingen av radioaktive isotoper. Noen av de mest brukte isotopene er 15O (halveringstid 2 min.), 13N (10 min.), 11C (20 min.) og 18F (110 min.). Isotopene produseres vanligvis ved en syklotron. På grunn av de korte halveringstidene bør det være kort avstand mellom produksjonssted og anvendelsessted.
PET brukes innen medisin bl.a. for å studere hvordan oksygen blir fraktet rundt i kroppen og hvordan glukose omsettes i kroppen. Innen teknikk benyttes metoden f.eks. for å analysere oljens bevegelse gjennom porøse media.
Norge fikk sitt første PET-senter ved Rikshospitalet i 2006. Senteret drives av Norsk Medisinsk Syklotronsenter (NMS), som eies blant andre av Universitetet i Oslo. Ved NMS er det installert en syklotron som hovedsaklig brukes til produksjon av radioaktivt 18F. Fluor koples deretter kjemisk til en type sukkermolekyler kalt fluorodeoksyglokse (DFG). Disse molekylene opptas spesielt sterkt i kroppen der det trengs energitilførsel i form av sukker, blant annet i hjernen og i aktive tumorer. NMS produserer også 18F til undersøkelser av funksjoner ved hjerne og hjerte. Ved å bruke en skanner, vil disse stedene i kroppen lyse opp i tredimensjonal fremstilling på datamaskinens skjerm. Vanligvis brukes nå en PET/CT-skanner, der man får utført både en PET- og en CT-undersøkelse i samme operasjon.