Oxford-filosofi var en uensartet filosofisk retning som la stor vekt på uformell (ikke formal-logisk) analyse av hverdagsspråket. Den har også vært kalt lingvistisk filosofi, men er i ettertiden best kjent som Oxford-filosofi da retningens viktigste representanter (John Langshaw Austin og Gilbert Ryle) var lærere ved Universitetet i Oxford.
Faktaboks
- Uttale
- ˈåksfəd-
Retningen hadde sitt utspring i George E. Moores og Ludwig Wittgensteins filosofi fra 1920- og 1930-årene, og var særlig utbredt i Storbritannia og USA i 1950- og 1960-årene.
Retningen må i sine mest særpregede former nå regnes som tilhørende fortiden. Men dens anvendelse av språkbruksanalyse i tilnærmingen til filosofiske problemer er blitt en del av det filosofiske allmenneie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.