Oversikt over Russlands historie

Perejaslavl-avtalen inngått, der Zaporozje-/Zaporizjzja-kosakkene på Dnepr-elvas venstre bredd underlegger seg den russisk tsarens protektorat som beskyttelse mot Det polsk-litauiske samveldet.

Brest-Litovskavtalen. Russland gir fra seg sine vestligste territorier.

Borgerkrig mellom Den røde armé og «de hvite styrkene» samt intervensjonsstyrker fra Frankrike, Japan, Storbritannia og USA. Mellom 1919 og 1921 drev Polen et felttog for å ta tilbake tidligere polske områder i øst. I økonomien råder «krigskommunisme» med full statlig kontroll av økonomien.

Den russiske føderative sosialistiske rådsrepublikken (RSFSR) formelt opprettet. Denne skulle være en føderasjon av nasjonale råds-/sovjet-republikker. Hovedstaden flyttes fra St. Petersburg til Moskva.

NEP-perioden (desentralisering og liberalisering i den økonomiske politikken).

Sovjetunionen blir opprettet. På dette tidspunktet bestod unionen av RSFSR (Russland), Den belarusiske sovjetrepublikken, den ukrainske sovjetrepublikken og den Transkaukasiske føderasjonen. Sovjetrepublikkene hadde grunnlovsfestet rett til å tre ut av unionen.

Vladimir Lenin blir alvorlig syk, og Josef Stalin tar over som generalsekretær i kommunistpartiet.

Områder som hadde inngått som autonome republikker i RSFSR får status av sovjetrepublikk: Usbekistan, Turkmenistan, Kazakhstan og Kirgisistan.

«Korenizatsija», nasjonalitetspolitikk som går ut på å fremme de ikke-russiske befolkningsgruppenes språk og kultur og å bygge opp sovjetiske eliter blant de nasjonale mindretallene. Denne politikken blir avløst av russifisering tidlig på 1930-tallet.

Den første femårsplanen for økonomisk utvikling. Den tar sikte på rask og omfattende oppbygging av industri. Landbruket kollektiviseres.

Tvangskollektiviseringen av landbruket innledes. Bøndene ble pålagt å gå inn i statsbruk (sovkhozer) og kollektivbruk (kolkhozer).

Sultkatastrofe i de kornproduserende områdene av Sovjetunionen, særlig i svartjordsbeltet, som omfatter store deler av den ukrainske og den kazakhstanske sovjetrepublikken samt RSFSR (Volga-regionen, Kuban og Nord-Kaukasus).

«Den store terroren», der Stalin tar sikte på å utrydde enhver opposisjon i og utenfor kommunistpartiet. Omfattende arrestasjoner og skueprosesser i rettsalene fører til fengsling, forvisning og henrettelse av et stort antall mennesker. Opp mot to millioner kan ha mistet livet som direkte eller indirekte følge av terroren.

Molotov–Ribbentrop-pakten undertegnet 23. august. Sovjetunionen inngår ikke-angrepsavtale med Tyskland. I en hemmelig protokoll til avtalen fordeler de to avtalepartnerne seg imellom innflytelsessfærer i Finland, Baltikum, Polen og Bessarabia i tilfelle krig i Europa.

Tyskland angriper Polen 1. september. Sovjetunionen angriper Polen 17. september. Polen deles mellom de to statene.

1941

1941–1944

Fra januar 1941 til januar 1944 er Leningrad (dagens St. Petersburg) beleiret av tyske styrker. Hitlers plan er å sulte ut befolkningen og deretter jevne byen med jorda. 1,1 million leningradboere dør som følge av sult, kulde og sykdom som følge av beleiringen.

1942–1943

Slaget om Stalingrad (dagens Volgograd) 23. august 1942 til 2. februar 1943. To millioner falne. Sovjetarmeen tvinger de tyske okkupasjonsstyrkene til retrett. Slaget regnes som et vendepunkt i andre verdenskrig.

1943

Slaget ved Kursk 5. juli til 23. august vinnes av sovjethæren, som dermed overtar det strategiske initiativet i krigen.

1945

Jaltakonferansen. Stalin, Churchill og Roosevelt møtes for å drøfte hva som skal skje etter at krigen er over. Sovjetunionen skal kontrollere de østligste delen av Tyskland, Polen skal oppgi store landområder som tilfaller sovjetrepublikkene Ukraina, Belarus og Litauen. Øst-Preussen blir delt mellom Polen og Sovjetunionen (Königsberg, som fikk navnet Kaliningrad, blir et fylke i RSFSR).

1945

To og en halv million sovjetsoldater blir satt inn i angrepet på Berlin den 16.april, og 2. mai kan en sovjetsoldat heise sovjetflagget på toppen av Riksdagsbygningen.

1945–1991

«Den kalde krigen» med to dominerende supermakter, USA og Sovjetunionen.

1948

Etter kuppet i Praha, der kommunistpartiet tar makten i februar, er alle øst- og sentraleuropeiske land under kontroll av udemokratiske regimer som er lojale mot Moskva. Russisk er obligatorisk fag i skolen, bortsett fra i Romania.

1949

Sovjetunionen foretar prøver med kjernefysiske bomber.

1953

Stalin dør, og etter et mellomspill med kollektiv ledelse av kommunistpartiet, tar Nikita Khrusjtsjov over som partisjef.

1956

Det sovjetiske kommunistpartiet avholder sin 20. kongress. Der tar Khrusjtsjov et oppgjør med store deler av Stalins undertrykkingspolitikk. Politiske fanger løslates, deporterte folkegrupper og henrettede politiske fanger blir rehabilitert. I kulturen og samfunnsdebatten innledes en såkalt «tøværsperiode» (på russisk: óttepel) med betydelige lettelser i sensuren.

1957

Sputnik 1., verdens første kunstige satellitt, blir skutt opp i verdensrommet.

1960

GUlag-systemet avviklet, men fange- og arbeidsleire i avsidesliggende ble opprettholdt i mindre omfang.

1961

Kosmonauten Jurij Gagarin blir historiens første menneske i verdensrommet.

Leonid Brezjnev tar over som partisjef og innfører politiske innstramninger. Sovjetøkonomien stagnerer.

Sovjethæren intervenerer i Afghanistan. Krigshandlingene varer fram til 1989.

Mikhail Gorbatsjov tar over som partisjef og innleder en omfattende reformperiode under slagordene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omlegging).

I juni 1991 blir det avholdt presidentvalg i RSFSR for første gang i historien, og Boris Jeltsin blir valgt som uavhengig kandidat med 57 prosent av stemmene. I motsetning til de 14 andre sovjetrepublikkene har ikke RSFSR hatt eget kommunistparti og politiske institusjoner på republikknivå.

Reformfiendtlige ledere gjennomfører kupp mot Gorbatsjov i august. Kuppet mislykkes og oppløsningen av Sovjetunionen skyter fart. Lederne for de russiske, belarusiske og ukrainske sovjetrepublikkene møtes i desember og vedtar en de facto oppløsning av Sovjetunionen.

Angrepet på Ukraina den 24. februar innebærer en kraftig oppskalering av Russlands allerede pågående krenkelser av ukrainsk territorium (annekteringen av Krim og opprettelsen av to såkalte «folkerepublikker» i Donbas i 2014). EU, USA, Japan og andre trapper opp sanksjonene mot russisk økonomi. Betydelige politiske innstramminger i Russland med ytterligere svekkelse av demokrati og ytringsfrihet. Se Ukraina-konflikten