Kort historisk oversikt
Se også:
Norges historie
| Før Kristus | |
| Etter 9000 | Eldre steinalder. De eldste spor av mennesker – jegere, fiskere og samlere |
| ca. 4000–1500 | Yngre steinalder. Introduksjon av husdyr- og åkerbruk. Slipte stein- og flintredskaper. Den eldste bergkunsten |
| ca. 1500–500 | Bronsealder. Økt kontakt med landene i sør. Store gravminner vitner om høvdingmakt. Helleristninger |
| ca. 500–Kr.f. | Førromersk (keltisk) jernalder. Rene fangstfolk nå fortrinnsvis i Nord-Norge |
| Etter Kristus | |
| ca. Kr.f. –400 | Romertid (romersk jernalder). Økt handel innad og utad. Runer. De eldste hustuftene |
| ca. 400–570 | Folkevandringstid. Gårdsanlegg med langhus. Bygdeborger |
| ca. 570–800 | Merovingertid. Jordbruks- og håndverksredskapene har fått sin «klassiske» form |
| 800-tallet | Den første bymessige bebyggelsen kan ha oppstått på Kaupang |
| 800–1000-tallet | Vikingtid. Rikssamling med utgangspunkt i Vestfold og Vest-Oppland. Indre landnåm og rike gravfunn. Handels- og hærferder til Vest-Europa. Landnåm på Island |
| 880-årene (iflg. sagaen 872) | Slaget i Hafrsfjorden; Harald Hårfagre beseirer vikingkongene på Sørvestlandet |
| 900-tallet | Leidangen innføres: de første lagtingene etableres |
| 995 | Olav Tryggvason innfører kristendommen |
| 1015–28 | Olav Haraldsson styrker kongedømmet bl.a. ved å etablere en riksomfattende kirkeorganisasjon |
| 1030 | Olav Haraldsson faller i slaget på Stiklestad |
| 1030–ca. 1130 | Fredsperiode. Samkongedømmets tid. Byoppkomst (Nidaros, Oslo, Bergen, Tunsberg, Sarpsborg) |
| ca. 1100 | Faste bispeseter (Nidaros, Bergen, Oslo). De eldste norske klostre. Lovene skriftfestes |
| 1152–53 | Erkebispesetet i Nidaros opprettes |
| 1130–1350 | Norsk høymiddelalder. Folketallet øker. Kirken konsoliderer sin stilling. Sterk vekst i den offentlige myndighet. Skriftligheten brer seg i det offentlige liv. Fredelig samkvem med Vest-Europa. Stadig flere bønder blir leilendinger, men beholder sin status som frie menn |
| 1130–1227 | «Borgerkrigene»: strid om kongemakten mellom stormannsgrupper og opprørsflokker |
| 1163 | Koalisjon lendemenn – kirke. Første norske kongekroning: Magnus Erlingsson |
| 1177–1202 | Sverre Sigurdsson kjemper mot kirkens økende makt og fornyer aristokratiet |
| 1184 | Sverre seirer over Magnus Erlingsson ved Fimreite |
| 1260 | Ny tronfølgelov. Norge blir et arverike |
| 1260-årene | «Norgesveldet» når under Håkon 4 Håkonsson sin største utstrekning |
| 1270-årene | Rikslovgivning under Magnus Lagabøte |
| 1280-årene | Norge kommer med i det nord-tyske maktspill. Tyske kjøpmenn vinner innpass |
| 1319 | Håkon 5 Magnusson dør; Sverre-ætten dør ut på mannssiden. De nordiske unioner begynner |
| 1349–50 | Svartedauden. Folketallet går ned med mellom halvparten og 2/3. Bosetningsområdene trekker seg sammen |
| 1350–1536 | Senmiddelalderen. Jordbrukskrise og politisk ufrihet. Hanseatene dominerer handelen. Jordegods og bispeseter kommer i stigende utstrekning på utenlandske hender. Det økonomiske fundament for statsmakten svikter |
| 1380–1814 | Norge i union med Danmark |
| 1397 | Kalmarunionen – treriksunion mellom Norge, Sverige og Danmark |
| 1400-tallet | Uro og gjæring. Flere forsøk på bondeopprør |
| 1450 | Union med Danmark blir traktatfestet. Dansk språk i riksadministrasjonen |
| 1469 | De siste norske besittelsene i Vesterhavet går tapt |
| 1500-tallet | Økonomisk oppgangstid begynner. Vannsagen fører til økt trelasteksport. Sildefisket får økt betydning. Hanseatenes makt reduseres. Gjenrydning av ødegårdene fra senmiddelalderen begynner tidlig på 1500-tallet. Sterk vekst i bosetningen og folketallet til ca. 1650 |
| 1536/37 | Norge blir et lydrike under Danmark. Reformasjonen innføres |
| 1540-årene | Jernverksdriften begynner |
| 1563–70 | Den nordiske sjuårskrig; den lengste og mest ødeleggende av alle krigene mellom Danmark og Sverige; Norge blir hardt rammet |
| 1612 | Angrep på Midt-Norge av skotske leietropper (Sinclair) |
| 1624 | Bergverksdriften på Kongsberg begynner |
| 1628 | Egen norsk hær |
| 1643 | Norges første trykkeri |
| 1643–45 | «Hannibalfeiden». Ved freden i Brömsebro går Jemtland og Herjedalen til Sverige |
| 1644 | Røros kobberverk |
| 1647 | Norsk postvesen |
| 1657–58 | Ny krig mot Sverige. Norge taper Båhuslen |
| 1660 | Eneveldet innføres i Danmark-Norge |
| 1662 | Byprivilegier |
| 1675–79 | Skånske krig (Gyldenløvefeiden). Fremgang for de norske tropper |
| 1687 | Christian 5s Norske Lov |
| 1688 | Sagbruksprivilegier |
| 1700–21 | Den store nordiske krig |
| 1716 og 1718 | Karl 12s to felttog i Norge |
| 1720–50 | Økonomisk depresjon. Pietismen |
| 1730 | Norske jernverk får enerett til å forsyne Danmark med jern |
| 1736 | Konfirmasjonen innføres |
| 1739 | Lov om opprettelse av allmueskoler |
| 1741 | Konventikkelplakaten – lov rettet mot religiøse sekter |
| 1750–ca. 1810 | Høykonjunktur. Glassverk. Liberalisering av handelen |
| 1751 | Norges grense i nord endelig fastsatt |
| 1763 | Norges første avis |
| 1765 | Strilekrigen |
| 1786–87 | Lofthus-bevegelsen |
| 1796 | Hans Nielsen Hauge starter sin legmannsvirksomhet |
| 1801 | Første pålitelige norske folketelling. Befolkningen teller ca. 880 000 |
| 1807–14 | Nødsår. Danmark-Norge alliert med Napoleon; krig med Sverige |
| 1811 | Norge får eget universitet |
| 1814 | Unionen med Danmark blir oppløst; Norge i union med Sverige til 1905. Norge får en egen Grunnlov og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet |
| 1814–30 | Økonomisk krise, men fremgang for fiskeriene. Poteten får økt betydning. Brennevinet blir et alvorlig samfunnsproblem |
| 1816 | Norges Bank blir opprettet |
| 1820-årene | Kystrutetrafikken begynner. De første dampskip |
| 1822 | Norges første sparebank: Christiania Sparebank |
| 1824 | 17. mai-feiringen begynner |
| 1833 | Markant økning i bonderepresentasjonen på Stortinget |
| 1837 | Formannskapslovene: kommunalt selvstyre |
| 1840–50-årene | Sagbruksindustri. Tekstilindustri. Bedrede kommunikasjoner |
| 1848 | Norges første forretningsbank: Christiania Creditkasse |
| 1848–51 | Thrane-bevegelsen |
| 1850–80 | Gullalder for norsk skipsfart |
| 1851 | Hypotekbanken. Jøder får adgang til Norge |
| 1854 | Norges første jernbane (Oslo–Eidsvoll) blir åpnet |
| 1860 | Lov om allmueskolen på landet |
| 1865 | Søren Jaabæks «Bondevenn»-foreninger – første norske partiorganisasjon |
| 1866 | Første store utvandringsbølge til Nord-Amerika |
| 1869 | Årlige storting. Lov om offentlige høyere skoler |
| 1870–80-årene | Hovedfase i overgangen fra selvforsyningsjordbruk til salgsjordbruk. Omfattende industrialisering og urbanisering |
| 1873 | Kroner og øre blir myntenhet |
| 1875 | Gullmyntfot. Skandinavisk myntunion |
| 1880 | Statsrådssaken blir vetostrid |
| 1882 | Kvinner får adgang til høyere utdannelse. Utvandringen når sitt toppunkt |
| 1884 | Regjeringen fradømmes sine embeter ved riksrett. Johan Sverdrups V-regjering. Venstre og Høyre organiseres som partier |
| 1885 | Ny språkpolitikk: «Likestillingsvedtaket» gir nynorsk status som offisiell språkform |
| 1887 | Det norske Arbeiderparti stiftes |
| 1890-årene | Første arbeidervernlovgivning. Lov om ulykkesforsikring |
| 1895–1905 | Norsk opprustning etter svenske krav om revisjon av unionen |
| 1898 | Lov om rent norsk flagg. Alminnelig stemmerett for menn |
| 1899 | LO blir stiftet |
| 1900 | Norsk Arbeidsgiverforening blir stiftet |
| 1905 | Unionsoppløsningen. Stortinget velger Haakon 7 til norsk konge. Ny industrialiseringsperiode begynner. Vannkraftutbygging |
| 1907 | Første landsomfattende tariffavtale |
| 1909 | Bergensbanen. Konsesjonsplikt og hjemfallsrett ved fossekjøp vedtas |
| 1911 | Stor-lockout. Roald Amundsen når Sydpolen |
| 1913 | Alminnelig stemmerett for kvinner |
| 1914–18 | Norge er nøytralt under den første verdenskrig, men får etter hvert sterkest tilknytning til ententen. Omfattende statlig reguleringspolitikk. «Jobbetiden» |
| 1915 | Tyskernes ubåtkrig rammer norsk skipsfart |
| 1918 | Arbeiderpartiet blir revolusjonært |
| 1919 | Brennevins- og hetvinsforbud til henholdsvis 1927 og 1923. Åttetimersdag innføres |
| 1920 | Norge blir medlem av Nasjonenes Forbund |
| 1920–24 | Etterkrigskrise. Bankkrakk |
| 1921 | Storstreik |
| 1924 | Jernstreiken |
| 1925 | Norge overtar suvereniteten over Svalbard. Regulære kringkastingssendinger |
| 1928 | Deflasjonspolitikk resulterer i pari kurs for den norske krone. Den første Arbeiderpartiregjering |
| 1930 | Verdenskrise når Norge. Raskt økende arbeidsløshet |
| 1931 | Stor-lockout: den hittil største arbeidskonflikt i Norge. Menstad-slaget. Norsk okkupasjon av Øst-Grønland |
| 1933 | Norge taper Grønlandssaken i Haag. NRK blir opprettet |
| 1935 | Hovedavtalen mellom LO og NAF. Arbeiderpartiet, som er blitt reformistisk, overtar regjeringsmakten etter kriseforlik med Bondepartiet |
| 1936–38 | Videreføring av sosiallovgivningen |
| 1939 | Den annen verdenskrig bryter ut. Norge erklærer seg nøytralt |
| 1940–45 | Tysk okkupasjon. Norge deltar i krigen på alliert side |
| 1944–45 | Finnmark og Nord-Troms blir rasert under tyskernes tilbaketrekking |
| 1945 | Norge er med på opprettelsen av FN. Arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget; Einar Gerhardsen danner regjering |
| 1945–48 | Gjenreisning. Statlig industrireising skyter fart |
| 1948–51 | Marshall-hjelpen |
| 1949 | Norge blir medlem av NATO. Devaluering av kronen. Økende inflasjon |
| 1950 | En sterk militær opprustning begynner |
| 1951 | SAS blir dannet |
| 1952 | Oslo arrangerer vinter-OL |
| 1950- og -60-årene | Kraftig økonomisk vekst. Sysselsettingen i primærnæringene går markant tilbake, mens driften effektiviseres. Avfolking i utkantstrøkene |
| 1960 | Regulære fjernsynssendinger. Bilrasjoneringen blir opphevet |
| 1963 | Kings Bay-saken. Lyng-regjeringen |
| 1965 | Borgerlig flertall på Stortinget: regjeringen Borten |
| 1967 | Lov om folketrygd |
| 1969 | Niårig skoleplikt |
| 1970 | Lov om merverdiavgift. Petroleumsutvinningen i Nordsjøen skyter fart |
| 1970-årene | Økende innvandring av fremmedarbeidere. Miljøverntanken vinner frem og skaper bl.a. strid om vannkraftutbyggingen. |
| 1972 | Folkeavstemning om norsk medlemskap i EF gir nei-flertall |
| 1973 | Pensjonsalderen settes ned til 67 år |
| 1973–74 | Oljekrisen innleder en økonomisk stagnasjonsperiode |
| 1977 | Norge oppretter en økonomisk sone på 200 nautiske mil |
| 1978 | Loven om selvbestemt abort blir vedtatt |
| 1978–80 | Pris- og lønnsstopp motvirker 1970-årenes sterke inflasjon |
| 1979–81 | Strid om utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget |
| 1981 | Gro Harlem Brundtland blir Norges første kvinnelige statsminister. Ved stortingsvalget får de borgerlige partier flertall, og Kåre Willoch blir statsminister |
| 1983–84 | Prisstigningen bringes under kontroll. Økende arbeidsledighet. Bedret utenriksøkonomi med betydelig nedbetaling av utenlandsgjeld |
| 1986 | Storkonflikt i arbeidslivet. Arbeiderpartiet overtar regjeringsmakten. Sterk vekst i det private forbruket og synkende oljepriser fører til økonomiske problemer |
| 1987 | Børsboomen stopper. Flere industriskandaler |
| 1988 | Lov om inntekts- og utbytteregulering innføres for å sikre et moderat lønnsoppgjør og bedre økonomien |
| 1989 | Sametinget blir åpnet |
| 1990-årene | Store oljeinntekter; uenighet om hvordan inntektene skal brukes. Norge blir et flerkulturelt samfunn. Krise i helsevesen og eldreomsorg. Privatisering og fristilling av offentlige virksomheter (NSB, Posten, Televerket) |
| 1991 | Bankene lider store tap på utlån; staten overtar de største forretningsbankene |
| 1992 | Arbeidsløsheten setter etterkrigsrekord. Store nedskjæringer planlegges i Forsvaret etter avspenningen. Freia selges til utlandet. Ny riksdekkende TV-kanal (TV2) blir opprettet |
| 1993 | Lyspunkter i økonomien, rentene synker og børsverdien stiger. Lov om registrert partnerskap blir vedtatt. Norge får sin første kvinnelige biskop; Rosemarie Köhn |
| 1994 | Lillehammer arrangerer vinter-OL. Alle ungdommer får rett til tre års vidergående utdanning. EØS-avtalen sikrer Norge adgang til EUs indre marked. Norge sier på nytt nei til EU i folkavstemningen |
| 1995 | Storflom på Østlandet. Innvandringsspørsmål kommer i fokus ved kommune- og fylkestingsvalget |
| 1996 | Fortsatt rentenedgang; sysselsettingen øker. Oljeinntektene settes inn på et eget fond. Stadig nye rekorder på børsen |
| 1997 | Ny stor skolereform; seksåringene begynner på skolen. Strid om klimapolitikken. Valgkampen dreier seg mye om helse- og eldrepolitikk |
| 1998 | Oljeprisen når et nytt bunn-nivå. Gardermoen ble åpnet som hovedflyplass |
| 2000 | Høye oljepriser fører til rekordhøye avsetninger til oljefondet. Økende offentlig fattigdom fører til debatt om bruken av oljeinntektene |
| 2001 | Flere helse- og forvaltningsreformer. Norge tiltrer Schengen-samarbeidet. Katastrofe for Arbeiderpartiet ved Stortingsvalget. Kronprins Haakon gifter seg med Mette-Marit Tjessem Høiby |
| 2002 | Sterk kronekurs fører til problemer for eksportindustiren. Arbeidsløsheten igjen økende. Den femte ferieuken blir innført for alle arbeidstakere med tariffavtale |
| 2003 | Synkende kronekurs og lav rente fører til synkende arbeidsløshet. Norske jagerfly bomber mål i Afghanistan |
| 2004 | Renten når historisk lavmål. Høy oljepris. Ny røykelov innført. Munchs malerier Skrik og Madonna ranes fra Munch-museet |
| 2005 | Gullår på børsen. Statens Petroleumsfond (Oljefondet) passerer 1000 milliarder kr. Norge får en flertallsregjering; Arbeiderpartiet inngår koalisjonsregjering for første gang |
Kommentarer
Har du innspill til artikkelen? I så fall vil vi gjerne høre dem.
Du må være logget inn for å kommentere.