I 1973 ble det fremlagt utbyggingsplaner for Øvre Otta i samband med planene for utnyttelse av vassdragene i og omkring Jotunheimen–Breheimen, med en anslått samlet årsproduksjon på ca. 5500 GWh. 1977–80 ble et nytt prosjekt fremlagt, Breheimen-vest, hvor Øvre Otta var utelatt. Se Breheimen/Stryn. Under behandlingen av Verneplan IV i 1993 ble følgende sideelver til Øvre Otta vernet: Ostri m/Tundri, Skjøli og Bøvri. For elvene Tora og Føysa samt en del småelver i området (Måråi, Vulu, Mosagrovi, Glitra m.fl.) ble det 1996 søkt konsesjon for utbygging for ca. 1050 GWh kraft. Vulu, Tora og Føysa ville samles i et «takrenneprosjekt» og dermed bli delvis tørrlagte – i et område som fra før av er blant de tørreste i Norge. Ved behandlingen i Stortinget 1999 ble det vedtatt en halv utbygging der de ovennevnte elvene ble spart, og med en mer beskjeden utbygging lenger ned i vassdraget på ca. 540 MW, senere utvidet til 650 GWh. Deler av området er foreslått vernet i forbindelse med planene om opprettelse av Reinheimen nasjonalpark. Lokalt har verneinteressene bl.a. vært organisert i aksjonen Vern Øvre Otta.
Navnet kommer av norrønt otti, 'redsel; den skremmende'.