Otfrid von Weissenburg

munk og lærer i klosteret Weissenburg, Elsass, elev av Hrabanus Maurus i Fulda. Otfrid fullførte mellom 863 og 871 et versepos (evangelieharmoni) om Jesu liv på gammelhøytysk (sørrhinfrankisk dialekt). Etter mønster av latinske hymner brukes her for første gang på tysk langvers med enderim. Verket innledes med en dedikasjon til Ludvig den tyske og omfatter ca. 15 000 verselinjer. Mellom de enkelte kapitler står allegoriske og moralske teksttolkninger. Otfrid ønsker å vise sitt tyske morsmåls jevnbyrdighet med de klassiske språk. To av de tre fullstendig bevarte håndskrifter er fra Otfrids egen tid, ett av dem er korrigert av Otfrid selv.