krets av filosofer som fra 1945 og utover, i tilknytning til Arne Næss i Oslo, arbeidet med empiriske metoder i filosofien, særlig den såkalte empiriske semantikk. Der gjorde man bl.a. bruk av spørreskjemaer for å kartlegge faktisk språkbruk. På denne måten ville man belyse synonymitets- og tolkingsrelasjoner i betydningslæren, ut fra antagelsen om at ords betydninger er gitt ved deres faktiske bruk av «språkkompetente» personer. Toneangivende her var Næss' Interpretation and Preciseness (1953). Som representanter for Osloskolen kan regnes I. Gullvåg, H. Ofstad og H. Tønnessen, som alle gjør udogmatisk bruk av analytisk-filosofiske metoder og har et nært forhold til psykologi og empirisk samfunnsvitenskap.