Som Norges hovedstad er Oslo sete for Kongen, regjeringen og sentraladministrasjonen, Stortinget, Høyesterett og den øverste militære ledelse. Alle utenlandske ambassader i Norge ligger i Oslo. Her finner man også flere av landets øvrige sentrale statsinstitusjoner.
Som fylke utgjør Oslo et eget valgdistrikt ved stortingsvalg, og fra 2020 sender Oslo 20 representanter til Stortinget, inkludert utjevningsmandat. Oslo har imidlertid ikke noen egen fylkeskommunal administrasjon eller noe folkevalgt organ på fylkesplan; deres funksjoner ivaretas av tilsvarende kommunale institusjoner. Oslo har felles statsforvalter med Viken (før 2020 med Akershus); for øvrig er de fleste statlige organer på fylkesnivå delt mellom de to fylkene.
Oslo har hatt en parlamentarisk styringsform siden 1986. Det betyr at kommunen har et byråd – tilsvarende Regjeringen, og et bystyre – tilsvarende Stortinget. Byrådet blir valgt av bystyret og er avhengig av bystyrets støtte for å bli sittende. Fra 1992 har byrådene den direkte ledelse av sine respektive byrådsavdelinger, på linje med forholdet mellom statsrådene og departementene. Det er byrådet selv som bestemmer hvor mange og hvilke byrådsavdelinger det skal ha. Etter kommunevalget i 2019 er det åtte byrådsavdelinger og i alt ni byråder.
Oslos kommunestyre, og høyeste beslutningsmyndighet, er bystyret med 59 medlemmer. Bystyret er inndelt i fire fagkomiteer, fra 2019 kalt utvalg (Byutviklingsutvalget, Helse- og sosialutvalget, Kultur- og utdanningsutvalget og Samferdsels- og miljøutvalget), samt Finansutvalget og forretningsutvalget. Utvalgenes ledere og nestledere er heltidspolitikere. Bystyret ledes av en ordfører. Ordføreren velges av og blant bystyrets medlemmer. Valget foregår på bystyrets konstituerende møte. Ordførervervet har tradisjonelt vært det sentrale politiske tillitsvervet. I det nye styringssystemet er vervet i større grad enn tidligere tillagt representative oppgaver, mens byrådslederen er den øverste politiske leder. Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og et folkevalgt bydelsutvalg. Siden 2007 har bydelsutvalgene blitt valgt ved direkte valg. Bydelene har ansvaret for primærhelsetjenester og sosialtjenestene i sine bydeler, fra 2004 utvidet med enkelte andre funksjoner som skolefritidsordningen, forvaltning av lokale parker, transporten for funksjonshemmede og forvaltning av enkelte økonomiske boligtilskudd.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.