Oskar Maria Graf

Oskar Graf, som han egentlig het (mellomnavnet Maria tok han for å unngå å bli forvekslet med maleren Oskar Graf [1873–1958]), vokste opp i enkle kår i Bayern. I 1911 flyttet han til München. Her ble han kjent med blant annet forfatterne og anarkistene Gustav Landauer (1870–1919) og Erich Mühsam (1878–1934) og kom i kontakt med det anarkistiske miljøet. Etter første verdenskrig deltok han i novemberrevolusjonen i München i 1918–1919. Senere arbeidet han en periode som dramaturg på arbeiderteatret Die neue Bühne og ble kjent med mange samtidige forfattere, blant annet Bertolt Brecht.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, gikk Graf i eksil, først til Wien, senere til Praha. Da Oskar Maria Graf innså at hans verker ikke var blant de som ble brent på bokbålene, skrev han et åpent brev i form av en avisartikkel til makthaverne i Berlin med de berømte ordene «Verbrennt mich!» (Brenn meg!). I Praha var han, sammen med Wieland Herzfelde (1896–1988) og Anna Seghers, utgiver av eksiltidsskriftet Neue deutsche Blätter (1933–1935). I 1938 emigrerte han til USA, hvor han ble boende livet ut. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1958.

Graf debuterte som lyriker med diktsamlingen Die Revolutionäre (1917), inspirert av ekspresjonismen. Men det var som romanforfatter han ble kjent. Han var sterkt bundet til kulturen og historien til delstaten Bayern, hvor han vokste opp, noe som gjenspeiler seg i fortellinger og romaner i tradisjonen til hjemstavnsdiktningen, blant annet Bayrisches Lesebücherl og Die Traumdeuter (begge 1924), Die Chronik von Flechting. Ein Dorfroman (1925) og Finsternis (1926). I andre romaner viser han seg som en oppmerksom og tidskritisk betrakter, blant annet i Der harte Handel (1935), Der Abgrund (1936), Anton Sittinger (1937) og Unruhe um einen Friedfertigen (1947).

Graf skrev også selvbiografiske verk. Mest kjent er Wir sind Gefangene (1927), Das Leben meiner Mutter (engelsk utgave 1940, første tyske utgave 1946).

Oskar Maria Graf var en svært produktiv forfatter, og han spilte en sentral rolle i eksilmiljøet, blant annet i Praha og i USA.

Romanen Bolwieser (1931) ble filmatisert i 1976 i Rainer Werner Fassbinders regi, Anton Sittinger i 1979, i 1995 kom fjernsynsfilmen Hölleisengretl med Martina Gedeck i hovedrollen. Det har kommet ut flere både biografier og dokumentarfilmer om Grafs liv og verk.

I 1994 ga Ullstein Verlag ut en verkutgave i 16 bind, og forfatterskapet er også tilgjengelig i andre utgaver.

• Tysklands litteratur

• Oskar Maria Graf i databasen Literaturportal Bayern
• Oskar Maria Graf i Deutsche Biographie
• Oskar Maria Graf i databasen Verbrannte und Verbannte. Die Liste der im Nationalsozialismus verbotenen Publikationen und Autoren