Oseania – klima

Australia og New Zealand med nærliggende øyer, til dels også Ny-Guinea, har klimaforhold som er preget av en viss kontinentalitet og av at store fjellområder virker sterkt på nedbørfordelingen. Se Australia (klima) og New Zealand (klima). Resten av Oseania har et maritimt tropeklima med høy luftfuktighet, betydelig nedbør og usedvanlig stabil temperatur med små endringer med årstidene.

Sjøtemperaturen som er en dominerende faktor, også for den midlere lufttemperatur, er stort sett over 27 °C, til dels over 28 °C gjennom mesteparten av året. Den øker stort sett fra øst mot vest og når høyeste verdier nær verdensdelens vestligste grenseområde. Passaten som er herskende vindsystem både sør og nord for ekvator, driver den sørlige og den nordlige ekvatorialstrøm som fører varmt vann mot Australia og Ny-Guinea og mot et tilsvarende område nord for ekvator. Nedbøren kommer vesentlig i form av byger som utvikles over det varme havet og forsterkes ved hevning mot høyere terreng. De større og fjellrike øyene får mest nedbør. Nedbøren er fordelt over hele året, men er gjerne størst når det er sommer på vedkommende halvkule. De monotone værforholdene blir iblant brutt av tropiske lavtrykk (sykloner, orkaner, taifuner) som følger baner fra øst mot vest. De hjemsøkte områdene ligger 5–10 grader eller mer fra ekvator. Lavtrykkene opptrer hyppigst når det er ettersommer eller høst på vedkommende halvkule. De fleste av øyene har lokale vindforhold som er preget av terrenget og den daglige temperaturvariasjon over land (land-, sjøvind el.l.). Øyene gir seg ofte til kjenne på lang avstand i form av skyer, «atollskyer», som tårner seg opp over det varme landet.

I perioder som opptrer med 5 til 10 års mellomrom skjer det en omlegging av passat- og strømsystemet. Det snakkes om El Niño-effekter, eller om Southern Oscillation. Passaten svekkes, det blir til dels vestavind i tropesonen, noe som henger sammen med høyere lufttrykk enn normalt i vest, hvor det også til dels blir tørke. Varmt havvann drives mot øst der det resulterer i omfattende klimaforstyrrelser i Sør-Amerika.

Klima

Middeltemperatur i °C Middelnedbør i mm
Breddegrad moh. Hele året Kaldeste måned Varmeste måned Hele året Våteste måned Tørreste måned
Saipan, Northern Mariana Islands 15 °N 206 26 jan.–feb. 25 mars–des. 26 2090 sept. 338 jan. 69
Kolonia (Ponape), Mikronesiaføderasjonen 7 °N 39 26 juni–des. 26 jan.–mai 27 4860 mai 523 feb. 231
Yap, Mikronesiaføderasjonen 9 °N 29 28 des.–mars 27 april–nov. 28 3025 juli 429 mars 127
Ujelang, Marshalløyene 9 °N 10 28 jan.–feb. 27 mars–des. 28 1965 okt. 264 feb. 46
Nauru 0 ° 27 28 jan. 27 april, mai, sept. 28 1910 jan. 315 mai 53
Tarawa, Kiribati 1 °S 3 28 juli 28 okt. 29 1995 des. 318 nov. 58
Kieta, Salomonøyene 6 °S 73 27 juli, aug. 26 des., jan. 28 3035 april 297 sept. 203
Funafuti, Tuvalu 8 °S 2 28 juli 28 nov. 29 4005 feb. 450 mai 185
Port Moresby, Papua Ny-Guinea 9 °S 38 27 aug. 25 des. 28 1010 feb. 193 aug. 18
Darwin, Australia, Northern Territory 12 °S 30 28 juni 26 nov. 30 1490 jan. 386 juli < 3
Apia, Vest-Samoa 13 °S 2 26 sept. 26 jan., feb. 27 2850 jan. 455 juli 81
Suva, Fiji 18 °S 6 25 juli, aug. 23 jan.–mars 27 2975 des. 318 juli 124
Nukualofa, Tonga 21 °S 3 23 juli, aug. 21 feb. 26 1610 mars 218 okt. 99
Rarotonga, Cook Islands 21 °S 5 24 juli, aug. 22 jan., feb. 26 2105 mars 284 juli 112
Noumea, Nouvelle Calédonie 22 °S 9 23 aug. 20 jan. 26 1105 mars 145 okt. 51
Alice Springs, Australia, Northern Territory 23 °S 579 21 juli 12 jan. 29 250 jan. 43 juli–sept. 8
Sydney, Australia, New South Wales 33 °S 42 17 juli 12 jan., feb. 22 1180 april 135 okt. 71
Auckland, New Zealand 36 °S 26 15 juli 11 jan., feb. 19 1250 juli 145 des., jan. 79
Wellington, New Zealand 41 °S 126 13 juli 8 jan., feb. 17 1205 juli 137 jan.–mars 81
Hobart, Australia, Tasmania 42 °S 54 13 juli 8 jan., feb. 17 610 nov. 61 feb. 38

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen har ikke blitt oppdatert siden den ble publisert på nett 14.02.2009.

Forfatter av denne artikkelen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Klima i verden

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.