Oscarsborg festning, fotografert fra luften mot cirka nord. Den nærmeste øya med Hovedfortet er Søndre Kaholmen. Den mindre øya lenger unna er Nordre Kaholmen der det synligste bygget er Kommandantboligen.
Oscarsborg festning, fotografert fra luften mot cirka nord. Den nærmeste øya med Hovedfortet er Søndre Kaholmen. Den mindre øya lenger unna er Nordre Kaholmen der det synligste bygget er Kommandantboligen.
Av /Samfoto/NTB.
Kart Oscarsborg festning.
Kartet viser hvor vidstrakt festningsanlegget var på sitt største, med tilhørende anlegg fra Son i sør til Håøya i nord, fra Heer i øst til Svelvik i vest.

Oscarsborg festning er en tidligere kystartillerifestning og befalsskole ved Drøbaksundet i Frogn kommune i Akershus fylke. Hovedanlegget ble bygd mellom 1845 og 1855 på øya Søndre Kaholmen.

Oscarsborg ble etablert for å beskytte Oslo sjøveis og er særlig kjent for hendelsene den 9. april 1940. Da senket festningen den tyske krysseren Blücher og bidro med dette sterkt til å forsinke okkupasjonsmaktens overtakelse av hovedstaden. Forsinkelsen bidro til å gi Kongen, regjeringen og Stortinget mulighet til å evakuere.

Den mest kjente delen av festningen ligger på Søndre Kaholmen, men det historiske anlegget er langt mer omfattende, med betydelige anlegg blant annet på begge landsidene samt på Nordre Kaholmen. Oscarsborg er i dag museum, rekreasjonsområde og kulturdestinasjon.

Festningens utvikling

Oscarsborg ble på midten av 1800-tallet bygd ut til et svært omfangsrikt anlegg, men det hadde vært militære installasjoner her fra Christian 4.s tid. I forbindelse med uroligheter på 1640-tallet ble det bygd et blokkhus, sannsynligvis også det på Søndre Kaholmen, som trolig sto til omkring 1660. Så fulgte en periode da Drøbaksundet var ubefestet. I 1814 ble det oppført skanser på Søndre Kaholmen, Husvik (på Drøbak-siden) og Nestangen/Nesset (på Hurum-siden) for i alt tretten kanoner.

Først i 1845 ble det besluttet å befeste Drøbaksundet skikkelig. Dette skulle gjøres ved å oppføre et hovedfort, to beskyttete strandbatterier, et åpent strandbatteri og et havneforsvar. De to kaholmene ble innkjøpt samme år. Utenverkene skulle bygges først, dernest Hovedfortet. I 1847 sto Havnefortet ferdig som første stridsanlegg. Østre og Vestre strandbatterier samt Søndre batteri ble ferdig året etter. Anlegget hadde da en bestykning på 34 kanoner. I 1848 ble trolig også Hovedfortet påbegynt.

I 1855 var anlegget såpass ferdig at kong Oscar 1. kom på inspeksjon. Ved kongens besøk fikk også festningen sitt navn. I 1856 sto Hovedfortet i det vesentligste ferdig, og i årene som fulgte, ble det utført stadige suppleringer og forbedringer i bygningsmassen. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig til å forhindre følgende faktum: Det som var et fremragende forsvarsanlegg ved ferdigstillelsen, et forsvarsanlegg som med patos ble omtalt som «en av Nord-Europas sterkeste festninger», var nesten øyeblikkelig blitt håpløst foreldet.

Årsaken var at både skyts og krigsskip og kombinasjonen av disse, hadde en rivende utvikling i disse årene. Det «gamle» Oscarsborg måtte fornyes raskt hvis anlegget skulle opprettholde sin militære relevans. Dermed foreslo man allerede i 1865 å etablere flere minelinjer og anskaffe nye, store kanoner for utplassering på spredte batterier, blant annet på landsidene, for å øke forsvarets dybde. Av passive tiltak ble det foreslått å lage en undersjøisk mur (jeté, se nedenfor), i vestre løp. Moderniseringen av det så å si nye anlegget foregikk over en drøy 20-årsperiode fram til 1890-tallet.

Jetéen

Kartverkets sjøkart der den 1,5 kilometer lange jetéen vises som et åpenbart hinder for sjøtrafikken.
.

Et av de minst synlige, men likevel mest spektakulære, enkeltelementene ved Oscarsborg er den undersjøiske muren i vestre led – jetéen, eller Drøbak-jetéen. Maken finnes ikke i Norge. Da den sto ferdig i 1879, var den et enormt, og nesten fullstendig skjult, undersjøisk forsvarsverk. Jetéen var mer enn 1,5 kilometer lang, med en vollfot (bunn) på opptil 50 meters bredde i sjødybder på opptil 20 meter. Den er bygd av steinblokker lagt i skråning opp fra begge sider, slik at murkronen (toppen) er omkring fire meter bred der den ligger cirka to meter under vann. Jetéen er et uoverkommelig hinder for større skip. Inkludert et kontrollerbart minefelt i Drøbaksundet fikk Oscarsborg med jetéen igjen kontroll på all sjøveis trafikk til Oslo.

Det er laget to mindre åpninger i jetéen slik at småbåter kan forsere den. Større farkoster må den dag i dag benytte Drøbaksundet.

Videre utbygging

28 cm kanon på Søndre batteri - «Moses»

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Omtrent samtidig med at jetéen ble påbegynt på 1870-tallet, startet arbeidene med Hovedbatteriet. Hovedbatteriet er en diger konstruksjon i 200 meters bredde helt i front sør på Søndre Kaholmen og fyller en rekke funksjoner. Dette er festningens kanskje viktigste kanonbatteri med seks åpne kanonstandplasser med god innbyrdes avstand. Her står også de tre 28 centimeter-kanonene kalt Moses, Aron og Josva.

Og Oscarsborg fortsatte å vokse. Det tilkom eget sykehus, flere kaier og flere batterier på «holmene». Festningsanlegget ekspandere videre, både på omkringliggende øyer, men også på land. Husvikbatteriet på Drøbak-siden sto ferdig 1894, få år senere ble Kopåsbatteriet rett sør for dette etablert. Det samme med den store Seiersten skanse som er plassert høyt i terrenget øst for Drøbak. Omtrent samtidig fikk Håøya ytterligere ildkraft med Øvre toppbatteri. I årene fram til 1902 ble de fortifikatoriske utbyggingene fullført, hvor de viktigste anleggene var Kopåsbatteriet og Minesiktestasjonen (1899), Seiersten skanse (1900) og Torpedobatteriet samt Heer skanse (1901).

Etter 1905 skjedde det lite på anleggssiden fram til 1940.

9. april 1940

Oscarsborg under bombardement 9. april 1940.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den 9. april 1940 var følgende batterier bemannet: Søndre Kaholmen, med to 28 centimeters kanoner; Nordre Kaholmen med torpedobatteriet; Kopås med tre 15 centimeters kanoner; Husvik med to 57 millimeters kanoner; Nesset med tre 57 millimeters kanoner; Seiersten med to 40 millimeters luftvernkanoner. I tillegg fantes det batterier med fire 28 centimeters haubitser og ti 12 centimeters kanoner på Håøya. Ingen av disse, og heller ikke batterier på to 57 millimeters kanoner på Kaholmen, var bemannet.

Da den tyske angrepsgruppen med Blücher i spissen nærmet seg Oscarsborg 9. april 1940, lot kommandanten, oberst Birger Kristian Eriksen, åpne ild. Dette var klokken 04.21. Blücher var da på cirka 1000 meters avstand og ble truffet av to skudd fra 28 centimeters-kanonene. Den og et annet skip i gruppen ble også truffet av skudd fra Kopås og Husvik batterier. Etter å ha blitt truffet av to torpedoer, sank Blücher klokken 06.22. De øvrige skipene trakk seg ut sørover. Festningen ble deretter utsatt for et voldsomt og vedholdende luftangrep og etter forhandlinger overtatt av tyskerne 10. april klokken 09.00. Oscarsborg ble sterkt skadet i angrepene, men festningens innsats forsinket de tyske operasjonene og bidro til at Kongen, regjeringen og Stortinget fikk tid til å reise fra Oslo.

Okkupasjonsmakten overtok som nevnt anlegget, og benyttet det resten av krigen til marinebatteri, utdannelsessenter og etter hvert som hvilested for soldater fra østfronten.

Etter fredsslutningen mottok kommandant Eriksen både anerkjennelse og anklager for beslutningen om å åpne ild den 9. april 1940. Etter hvert stilnet imidlertid kritikken. Han ble høyt dekorert, og i dag anses Eriksen som en besluttsom militær leder og krigshelt.

Etterkrigstiden

Oscarsborg
Søndre Kaholmen med Hovedfortet som den synligste bygningen.
Oscarsborg
Av .

Bombeskadene på festningen ble reparert, et arbeid som varte til 1959. Av fortifikatoriske prosjekter var utbygging av luftvernet prioritert i denne perioden. Men generelt gikk Forsvarets aktivitet i retning av utdanning og undervisning, mens stridselementet ble redusert, rett nok over lang tid: Det store Hovedbatteriet ble sist prøveskutt i 1952, nedleggelsen av minefeltet skjedde i 1989, og i 1993 ble de siste operative stridsanleggene – Torpedobatteriet (som hadde blitt oppgradert sent på 1980-tallet), Kopåsbatteriet og Søndre batteri – tatt ut av bruk.

Bruk og betydning

Festningsanlegget som fikk navnet Oscarsborg ble anlagt for å beskytte hovedstaden. Akershus festning kunne ikke lenger beskytte Oslo på grunn av artilleriets økte rekkevidde. Man valgte Oslofjordens smaleste sted for det nye og framskutte anlegget. Militært sett var det fullgodt ved ferdigstillelsen, men måtte straks videreutvikles og vokste til et vidstrakt og komplekst anlegg i takt med behovene. Under oppseilingen til unionsoppløsningen ble Oscarsborg bygd ut, og bidro til at Norge kunne sette et visst militært trykk overfor Sverige. Under første verdenskrig var festningen i full, permanent beredskap som del av nøytralitetsvakten. Hendelsene 9. april er omtalt over, og er antakelig den enkelthendelse som flest forbinder med Oscarsborg. Mindre kjent, men likevel forsvarshistorisk viktig, er anleggets bidrag til luftvernet av Oslo på 1950- og 1960-tallet.

Undervisning og utdanning

For Forsvaret har stedet også spilt en sentral rolle i undervisning og utdanning. Underoffisersskolen for Festnings- og bergartilleriet ble besluttet lagt til Oscarsborg i 1887. Her ble den, under vekslende navn og på to ulike steder, fram til 2002, da den under navnet Befalsskolen for Kystartilleriet ble lagt ned som en konsekvens av at våpengrenen opphørte.

Kommandantskapet på festningen ble nedlagt i 2002, da all militær aktivitet på festningen ble avsluttet, men det ble gjenopprettet i 2004.

Oscarsborg i dag

En av gjestehavnene på Nordre Kaholmen fotografert mot sør. Den store bygningen t.v. i bildet er bygning 0004 Kasernen. Denne ligger rett over sundet på Søndre Kaholmen og er fra 1893. Den ble bygd i forbindelse med at underoffiserskolen for Festnings- og bergartilleriet ble lagt til Oscarsborg.
/Forsvarsbygg.

Festningsanleggene inngår nå i Oscarsborg museer, og det drives hotell, restauranter, gjestehavner, et bredt spekter av kulturelle arrangementer, blant annet opera, samt forlystelser og friluftsliv i sivil regi. Eier av anlegget er Staten ved Forsvarsbygg.

Oscarsborg er en av landets åtte salutterende festninger. Den representerer viktige nasjonal- og militærhistoriske verdier, samt verdier av teknologi- og arkitekturhistorisk art, og festningen utgjør et av de mest betydningsfulle kulturmiljøene i landet. På bakgrunn av dette er Oscarsborg definert som et av Norges 14 nasjonale festningsverk. Store deler av festningen ble fredet av Riksantikvaren i 2014.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Evensen, Knut (1992). Oscarsborg forteller historie, isbn 82-7683-004-8
  • Hovland, Tor (2005). Bli med til Oscarsborg
  • Stangeland, Gro & Eva Valebrokk (2001). Norges bedste værn og fæste: nasjonale festningsverk, 251–65, isbn 82-91370-35-4

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg