Oscar 2

Oscar 2 som tronarving sammen med hustruen og de fire sønnene. Foto fra 1866.

Oscar 2, konge av Sverige 1872–1907 og Norge 1872–1905, sønn av Oscar 1 og Josefine, bar som prins tittelen hertug av Östergötland. Hans eldre bror Gustav døde 1852, og da eldstebroren, Karl 4 (15), mistet sin eneste legitime sønn 1854, ble Oscar kronprins.

Oscar fikk en grundig utdanning, drev bl.a. universitetsstudier (Uppsala) i humanistiske fag; utfoldet et mangesidig forfatterskap under navnet Oscar Fredrik; skrev historiske, militære og musikkhistoriske avhandlinger, men gjorde seg også kjent som lyriker (mest kjent er diktsyklusen Ur svenska flottans minnen, 1858). Som konge fulgte han den utenrikspolitiske linje å holde unionsrikene utenfor alle europeiske storkonflikter, og ville ikke slutte seg til noen stormaktsgruppering. De nære bånd til Frankrike ble løsnet; fra midten av 1870-årene gikk Oscar inn for en utenrikspolitisk nyorientering mot det nye tyske rike, som han anså som den sikreste garanti mot russiske ekspansjonsforsøk. Det var aldri tale om en allianse med Tyskland, men Oscar stod i nærmest fortløpende kontakt med den tyske regjering, samtidig som han opprettholdt gode forbindelser med Storbritannia.

Oscars regjeringstid ble den vanskeligste perioden i unionen mellom Norge og Sverige, med alvorlige politiske motsetninger (statsrådsaken, vetostriden og konsulatsaken). Den økonomiske og sosiale utvikling i Norge hadde gjort det til et folkekrav å løsne på unionsbåndene. Kongen var ikke uvillig til å etterkomme de norske ønsker, men han ville ikke kapitulere overfor norske krav. Hans vilje til å få stridsspørsmålene løst gjennom forhandlinger ble til en viss grad hindret av den svenske regjerings motstand og av hans egen frykt for at en svekket union også ville bety en svekket personlig kongemakt. Han oppfattet unionsoppløsningen 1905 som et personlig nederlag.

Hans memoarer, Mina minnen, utgitt i 3 bind 1960–62, bidrar til en mer nyansert forståelse av hans innenriks-, unions- og utenrikspolitikk. – Han var fra 1857 gift med Sofie av Nassau og hadde fire sønner: Gustav (5), Oscar, Carl og Eugen.

Utdypning (NBL-artikkel)

Anbefalt litteratur