saudisk terrorist, mangemillionær og radikal forkjemper for islam; leder av det internasjonale terroristnettverket al-Qaida. Da han ble skutt og drept av amerikanske soldater, var han nummer én på amerikanerenes liste over de mest ettersøkte terroristene i verden.
Se den amerikanske presidenten kunngjøre at Osama Bin Laden er død.
Faren Mohammed bin Laden var en entreprenør som innvandret til Saudi-Arabia fra Sør-Jemen og tjente en formue på byggevirksomhet for det saudiarabiske regimet. Bin Laden, som er Mohammeds sønn nr. 17 med en kone fra Syria, er selv utdannet ingeniør, har fire koner og minst 15 barn. Bin Laden blir beskrevet som mild, høflig og gjestfri av dem som har møtt ham.
Allerede i sin ungdom adopterte Bin Laden wahhabitternes bokstavtro tolkning av Koranen og tradisjonen, og som skoleelev og student var han medlem av Muslimsk brorskap. I 1979 drog han til Afghanistan for å delta i Mujahedins motstandskamp mot Sovjetunionen (1979–89), en kamp som på denne tiden ble støttet av USA. I 1980-årene reiste han rundt i den muslimske verden og samlet inn penger, og på den måten bygde han opp sitt store, finansielle, sosiale og politiske nettverk. Mot slutten av 1980-årene åpnet bin Laden først et gjestehus i grensebyen Peshawar i Pakistan, og siden baser i Afghanistan som skulle huse det store antallet arabiske mujahedin-soldater; gjestehuset og basene fikk navnet al-Qaida.
USAs lederrolle under Gulfkrigen i 1991 provoserte bin Laden og brakte ham i konflikt med både hans egen familie og med den saudiske kongefamilien. Han ble lyst fredløs i Saudi-Arabia etter å
ha slått til lyd for å styrte kongefamilien og tvinge USAs tropper bort fra hjemlandet.
Han ble fratatt sitt saudiarabiske statsborgerskap i 1991 og oppholdt seg 1991–96 i Sudan. Allerede i 1993 kom han i søkelyset som terrorist i forbindelse med terrorangrepet på World Trade Center. Da bin Laden som følge av amerikansk press ble utvist fra Sudan i 1996, returnerte han til Afghanistan og slo seg ned der. Med sin formue og sine flere tusen kamptrente krigere i «den arabiske brigade» ble han en viktig støttespiller for Taliban-regimet. Til gjengjeld fikk han bruke Afghanistan som fristed for treningsleire for sine krigere.
I 1998 utstedte bin Laden sin første fatwa mot USA, og samme år raserte to bomber de amerikanske ambassadene i Tanzania og Kenya. Han ble internasjonalt ettersøkt i 1999. Bombeaksjonen mot marinefartøyet USS Cole utenfor Jemen i 2000 ble også knyttet til bin Laden. Etter terrorangrepet 11. september 2001 ble han tidlig nevnt som USAs hovedmistenkte.
Etter krigen i Afghanistan i oktober 2001, er det blitt sendt en rekke video-opptak på den arabiske kanalen al-Jazeera, der bin Laden, ofte sammen med Ayman al-Zawahiri, kommer med hatske utfall mot USA, Israel og «vantro» i sin alminnelighet. Få dager før det amerikanske presidentvalget i oktober 2004 dukket det opp en video, der bin Laden innrømmer at han fikk ideen til å styrte fly inn i skyskrapere da USA angrep boligblokker i Libanon i 1982, og at det er arabernes frustrasjon over USAs israelvennlige politikk i Midtøsten som ligger til grunn for terrorhandlingen. Han truer også med nye angrep.
Siste gang bin Laden viste seg offentlig var i den østaafghanske byen Jalalabad, 10. november 2001, hvor han ifølge amerikanske journalister talte til omkring tusen fremtredende og militante pashtunere og delte ut store mengder med kontanter. Deretter forsvant han inn i Tora Bora-fjellene, og siden har han ikke blitt sett, før han 1. mai 2011 ble skutt og drept av amerikanske soldater i Pakistan. Det har vært antatt at han oppholdt seg ett eller annet sted i Pakistans Pashtun-område, et område som var blitt mer ytterliggående etter 11. september 2001. FBI hadde utlovet en dusør på $25 millioner for bin Laden.