Orkla ASA

Orkla ASA. Statuen «Bergmannen» ved Løkken Verk (utført av Per Palle Storm) ble avduket i 1955 i forbindelse med 300-årsjubileet til Orkla og Løkken gruve året før. Den står utenfor det nåværende Orkla Industrimuseum.

. begrenset

. begrenset

Oslo, norsk industrikonsern grunnlagt i 1904 som Orkla Grube-Aktiebolag, nåværende navn fra 1991 etter sammenslutning mellom Orkla Borregaard og Nora Industrier. Orkla er landets største privateide konsern med virksomhet i over 40 land innen forretningsområdene merkevarer, aluminium, materialer, tilknyttede selskaper og finansielle investeringer. Merkevareområdet ivaretas av selskapet Orkla Brands, aluminium av selskapet Sapa og materialer av selskapene Borregaard og Elkem. Tilknyttede selskaper omfatter først og fremst store eierandeler i malingsprodusenten Jotun (42,5 %), aluminiumprofilselskapet Sapa (50%) og kraftselskapet Hydro Power. Solenergiselskapet Renewable Energy Corporation (REC, ca. 40 %) var en betydelig post, men ble solgt i mai 2013. Finansområdet består av selskapene Orkla Eiendom, Orkla Finans og en stor aksjeportefølje i andre selskaper. Orkla Finans ble solgt til Pareto i 2010. Orkla hadde tidligere også en stor medievirksomhet innen dagspresse og ukepresse (Orkla Media).

Orklas omsetning er ca. 33 mrd. kr med rundt 28 000 ansatte, derav ca. 20 % i Norge (per 2008). Konsernsjef fra 2012: Åge Korsvold. Styreleder fra 2006: Stein Erik Hagen. Hagen er også største eier (ca. 23 %), hovedsakelig gjennom investeringsselskapene Canica og Tvist 5. Utenlandsk aksjekapital utgjør ca. 46 %. Orklas forretningsadresse er Skøyen i Oslo.

Virksomhet

merkevarer

Selskapet Orkla Brands ble opprettet i 2008 ved at Orkla Foods og det tidligere Orkla Brands ble slått sammen. Orkla Foods var en ledende nordisk næringsmiddelprodusent, dannet i 1995 ved sammenslutning av Orkla-eide Nora Industrier og de svenske selskapene Abba Seafoods og Procordia Food, som Orkla kjøpte av Volvo-konsernet. Det opprinnelige Orkla Brands ble opprettet i 1994 og omfattet en rekke sterke merkevarer innen vaskemidler, personlig hygiene, sjokolade, kjeks, snacks, tran, kosttilskudd, dagligtekstiler m.m.

Orkla Brands er nå oppdelt i enhetene Orkla Foods Nordic, Orkla Brands Nordic, Orkla Brands International og Orkla Food Ingredients. Disse omfatter en rekke datterselskaper, innen næringsmidler bl.a. de norske selskapene Stabburet, Idun Industri (bakeingredienser) og Bakers (bakervarer), Abba Seafood og Procordia Food i Sverige, Beauvais i Danmark, Felix Abba i Finland, Felix Austria i Østerrike og MTR Foods i India. Andre merkevareselskaper er bl.a. Lilleborg (vaske- og rengjøringsmidler, personlig hygiene), Nidar (sjokolade), Axellus (tidl. MöllerCollett; tran, kosttilskudd), Pierre Robert Group (tidl. La Mote; dagligtekstiler), svenske Göteborgs Kex (kjeks, produserer også for norske Sætre), russiske SladCo og Krupskaya (sjokolade, kjeks) og finske Chips (snacks) med virksomhet også i Norge (KiMs potetgull), Sverige og Danmark. Snacksvirksomheten var tidligere drevet som et samarbeid (Chips Scandinavian Company) mellom Orkla og Chips, men Orkla overtok i 2005 alle aksjene i Chips. Orkla Brands' omsetning er ca. 23 mrd. kr med rundt 13 000 ansatte (per 2008). Adm. direktør: Torkild Nordberg.

Aluminium

Det svenske datterselskapet Sapa er en verdens ledende produsenter av profiler, byggesystemer og varmevekslerbånd i aluminium med produksjon i mange land i Europa, USA og Kina. Det ble grunnlagt i 1963 og fikk Elkem som majoritetseier i 2001. I 2005 ble både Elkem og Sapa underlagt Orkla som heleide datterselskaper. Sapa og amerikanske Alcoa slo i 2007 sammen sine virksomheter innen produksjon av aluminiumsprofiler og dannet et felleseid selskap med Orkla som majoritetseier. Det nye selskapet ble verdensledende på området. I 2008 ble det inngått en avtale mellom Orkla og Alcoa, hvor Orkla i 2009 vil bli eneeier (gjennom Sapa) av dette profilselskapet. Alcoa på sin side blir eneeier av Elkem Aluminium. Sapas omsetning er ca. 28 mrd. kr med rundt 13 000 ansatte (per 2008). Adm. direktør: Ole Enger.

materialer

Området spesialmaterialer omfatter de norske datterselskapene Borregaard med hovedkontor i Sarpsborg (grunnlagt i 1918) og Elkem med hovedkontor i Oslo (grunnlagt i 1904). Borregaard er et kjemiselskap med produksjon i en rekke land innen trebaserte spesialkjemikalier, finkjemi og matvareingredienser; også stor innen vannkraft (produksjon, leveranse, handel). Borregaards omsetning er nesten 5 mrd. kr med rundt 1800 ansatte (2008). Adm. direktør: Per Arthur Sørlie.

Elkem er et av verdens ledende metallindustrikonsern (aluminium, spesiallegeringer av ferrosilisium, silisiummetall, karbon, mikrosilika) med produksjon over hele verden. Også stor vannkraftproduksjon til egen bruk og for salg. Elkem Solar produserer silisiummetall til solcelleindustrien. Elkem Aluminium produserer primæraluminium ved smelteverk i Lista i Farsund og i Mosjøen og eies per 2008 sammen med amerikanske Alcoa, men fra 2009 vil Alcoa ble eneeier. Elkems omsetning er ca. 14 mrd. kr med rundt 4500 ansatte (per 2008). Adm. direktør: Bjørn M. Wiggen.

Finansielle investeringer

På finansområdet har Orkla en stor aksjeportefølje i annen virksomhet, hovedsakelig i Norden. De største eierandelene var per 2008 i selskapene Tomra Systems, Rieber & Søn og Network Norway. Orkla Eiendom er aktiv innen eiendomsforvaltning og -utvikling, for en stor del basert på egne tidligere industrielle aktiviteter (bl.a. eiendommene til Ringnes bryggeri og Idun gjærfabrikk i Oslo). Selskapet Scandinavian Property Development, hvor Orkla eier ca. en tredel, driver boligutbygging på Fornebu-området i Bærum. Gjennom Borregaard Skoger er Orkla også en av Norges største private skogeiere (ca. 1,1 mill. dekar). Selskapet Orkla Finans ble etablert i 1984 og tilbyr nå investeringstjenester for investorer. Omsetning for finansområdet er ca. 875 mill. kr (per 2008). Adm. direktør: Roar Engeland.

Historikk

Gruveselskapet

Orkla ble grunnlagt i 1904 som Orkla Grube-Aktiebolag for å overta driften av Løkken gruve ved elven Orkla i Meldal kommune, Sør-Trøndelag. Løkken gruve var drevet siden 1654, og Orkla regner selv sin historie fra dette året. Fra malmen her hadde man tidligere produsert kobber, men det nye selskapet ville utvinne svovel, som det var stort behov for til produksjon av bl.a. cellulose, kunstgjødsel og sprengstoff. Initiativtaker til dannelsen av Orkla var Christian M. Thams med svenske og norske forretningsmenn som medaksjonærer, bl.a. Thomas N. Fearnley, som var styreformann til 1910. Den svenske Wallenberg-familien gjennom brødrene Marcus og Knut og deres bank Stockholms Enskilda Bank, kom inn som aksjonærer i 1905, samme år som de hadde en sentral rolle i dannelsen av Norsk Hydro. Etter et tysk forsøk på å overta Orkla i perioden 1910–12, ble Orkla etter hvert svenskkontrollert gjennom Wallenberg-familien, en kontroll som varte til 1977. Svenske direktører ble innsatt, og Marcus Wallenberg var styreformann 1913–43 og hans sønn Jacob 1958–70. Orkla ble børsnotert i 1929.

Etter påvisning av nye store malmreserver i 1913, fikk gruvedriften et oppsving, og under den første verdenskrig ble Orkla en stor eksportør av svovelkis, også til Tyskland. Etter krigen var Orkla blitt Norges største gruveselskap og en av verdens største svovelkisleverandører, og fra 1920-årene satset Orkla også på metallurgisk forskning og industriell utnytting av malmen. I 1929 hadde Orkla ferdigutviklet en metode til utskilling av rent svovel fra svovelkis (senere kalt Orkla-prosessen), og på grunnlag av denne ble det bygd et nytt smelteverk i Thamshavn ved Orkdalsfjorden, som stod ferdig i 1931 og senere ble utvidet. Orkla produserte nå både svovelkis og rent svovel, foruten noe kobber.

Krigsproduksjon

Også under den annen verdenskrig var Orkla en viktig leverandør av svovel og kobber til Tyskland, denne gang mindre frivillig som en virksomhet i et tyskokkupert land. Ledet (fra 1938) av Thorry Kiær argumenterte Orkla for å opprettholde en relativt stor produksjon. Slik skulle det bli enklere å skjule for tyskerne at gruvenes malmreserver kunne forsvare et enda større uttak. Andre mente derimot at ledelsen viste for stor vilje til å etterkomme tyske produksjonsinteresser. Ledelsens noe kritiske holdning til de mange sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen (åpnet i 1908 for å frakte malm fra gruvene til utskipning ved fjorden), vakte også misnøye i flere kretser. Orkla var hovedelementet i det såkalte Oslokonsortiet, som i 1941 kjøpte nye aksjer i det tyskdominerte Norsk Hydro, som ville bygge opp en aluminiumsvirksomhet. Etter krigen ble det reist landssviksak mot Kiær, men saken ble henlagt, og han fortsatte som direktør til 1958. Styreformann 1943–58 var for øvrig Thomas Fearnley, sønn av ovennevnte Thomas N. Fearnley.

Investeringsselskapet

Orklas store investeringer i Norsk Hydro under krigen, som gav god lønnsomhet, var selskapets start som en stor finansiell investor i andre selskaper. Sammen med gruve- og industrivirksomheten fortsatte investeringsvirksomheten i norske selskaper i etterkrigstiden, og i første halvdel av 1970-årene utgjorde aksjeporteføljen (aksjer i bl.a. Norsk Hydro, Elkem, Storebrand og DnC, samt skipsaksjer) Orklas største verdi. Ved smelteverket i Thamshavn ble svovelproduksjonen nedlagt i 1962 på grunn av prisfall og minsket malmuttak fra gruvene. I stedet fikk Orkla tilgang til billig vannkraft og startet, løsrevet fra gruvevirksomheten, produksjon av ferrosilisium og silisiumkarbid, det siste (Orkla Exolon) i samarbeid med et amerikansk selskap. Antall ansatte ved industrianlegget ble samtidig sterkt redusert.

Diversifisering og vekst

I 1977 solgte Wallenberg-gruppen sin eierpost på ca. 25 % til Den norske Creditbank (DnC), og Orkla, som fra 1974 bar navnet Orkla Industrier, var – også juridisk – ikke lenger ansett som et utenlandsk selskap. Etter hjemkjøpet av de svenske aksjene ble Jens P. Heyerdahl adm. direktør i 1979, og under hans ledelse ble både gruvevirksomheten og produksjonen av ferrosilisium avviklet. Gruvedriften med eksport av svovelkis, og senere kobber og sink, fortsatte likevel til 1987 (fra 1981 som et samarbeid med finske Outokumpu), da virksomheten ved Løkken Verk ble nedlagt. Produksjonen av ferrosilisium i Thamshavn ble i 1985/86 solgt til Elkem, i likhet med Orklas store eierandel i Bjølvefossen i Hordaland. Under Heyerdahls ledelse, og med utgangspunkt i det nye Oslokontoret fra 1975, ekspanderte Orkla i stedet til nye og forskjellige industriområder. Samtidig ble virksomheten innen finansielle investeringer videreutviklet og fortsatte som den ene av Orklas hovedpilarer, til langt ut i 1980-årene kanskje den viktigste. Bl.a. startet Orkla i 1984 et eiendomsselskap (Orkla Eiendom) og gikk inn i finansrådgivning og formueforvaltning (Orkla Finans).

På industrisiden var Orklas første nyorientering kjøpet av aksjemajoriteten i entreprenørselskapet Høyer-Ellefsen i 1981. Kjøpet kom i stand etter salg ev en stor del av aksjeposten i Norsk Hydro. Høyer-Ellefsen ble senere sammenslått med andre selskap til landets nest største på området (Astrup Høyer), men solgt i 1986. En mer varig ekspansjon kom på mediasektoren da Orkla kjøpte Ernst G. Mortensens Forlag i 1984 og sin første avis (Moss Avis) i 1985. Orkla Media ble etablert i 1987. Orkla vokste raskt i første halvdel av 1980-årene, fra en omsetning på ca. 150 mill. kr i 1979 til 3,4 mrd. kr i 1985.

Fusjonene

I 1986 ble Orkla og det gamle industriselskapet Borregaard sammensluttet til Orkla Borregaard. Med denne fusjonen begynte Orklas satsing på merkevareområdet ved at Borregaard, foruten treforedling, også hadde en stor næringsmiddel- og forbruksvareindustri (DeNoFa Lilleborg og Stabburet). Orkla Borregaard ble dobbelt så stort som det gamle Orkla og landets fjerde største børsnoterte selskap etter omsetning. I 1991 fusjonerte så Orkla Borregaard videre med drikkevare- og næringsmiddelkonsernet Nora Industrier til Orkla AS. Nora omfattet bl.a. Norges største bryggerier (Ringnes) og stor sjokoladeproduksjon (Nidar). Deler av Noras matvareområde hadde tidligere (1985) gått inn i Borregaard (Nora Stabburet).

Internasjonalisering

Innen mediesektoren begynte Orkla allerede i 1990 en satsing på avisdrift i Polen og det øvrige Øst-Europa. I 1992 dannet Orkla og danske Egmont ukepresseselskapet Hjemmet Mortensen, og i 2000 kjøpte Orkla det store danske avishuset Det Berlingske Officin. Det var likevel Volvo-avtalen i 1995 som for alvor brakte Orklas virksomhet utenfor Norges grenser og gjorde konsernet til en stor aktør på det nordiske daglig- og merkevaremarkedet. Volvo-avtalen medførte at Orkla overtok Volvos matvareselskaper Procordia Food og Abba Seafood, som ble lagt inn i det nye Orkla Foods. Samtidig ble Ringnes og det svenske bryggeriet Pripps fusjonert til Pripps Ringnes, eid i fellesskap av Volvo og Orkla. Pripps Ringnes, som også hadde eierandeler i en stor østeuropeisk bryggerivirksomhet (Baltic Beverages Holding), ble heleid av Orkla fra 1997.

I 2001 ble Pripps Ringnes videre sammensluttet med danske Carlsbergs bryggerivirksomhet til Carlsberg Breweries, som ble verdens femte største ølbryggeri og eid med 40 % av Orkla og 60 % av Carlsberg. Uenighet om vekststrategi førte imidlertid til at Carlsberg i 2004 overtok Orklas eierandel for 17,5 mrd. kr, slik at Ringnesbryggeriene ble danskeide og Orkla et merkbart mindre, men rikere, konsern enn tidligere. Heyerdahl hadde i mellomtiden, etter en konflikt med nye aksjonærer, gått av som konsernsjef i 2001. I 2005 vokste Orkla på ny ved å overta Elkem og dets datterselskap Sapa. Orkla var fra før nest største eier i Elkem, men kjøpte ut amerikanske Alcoa (den andre eieren), tok selskapet av børs og la det inn som et datterselskap i konsernet.

Orkla Media

Orkla Media var Norges nest største og Nordens femte største medieselskap med virksomhet innen dagspresse, ukepresse, digitale medier og direkte markedsføring. Selskapet var majoritetseier i ca. 30 norske aviser, største eier i Bergens Tidende, Asker og Bærums Budstikke og Norsk Telegrambyrå (NTB), og hadde en stor eierpost i Adresseavisen. Innen ukepresse var Orkla størst i Norge gjennom å eie halvparten av selskapet Hjemmet Mortensen (sm.m. danske Egmont). Gjennom kjøpet av Det Berlingske Officin i 2000 ble Orkla også eier av de danske avisene Berlingske Tidende, B.T. og Weekendavisen, og i Sverige eide konsernet ca. halvparten av avisen Norrländska Socialdemokraten. Orkla Media var dessuten nest størst på avismarkedet i Polen og hadde avisvirksomhet i Litauen og Ukraina.

I 2005 var Orkla Medias omsetning ca. 9 mrd. kr med rundt 7000 ansatte, men i 2006 ble det meste av selskapet solgt til det britiske medieselskapet Mecon Group, som ble ledet av David Montgomery. Den norske delen av Mecon ble utskilt under navnet Edda Media, som solgte sine eierandeler i Bergens Tidende og Adresseavisen. Orkla beholdt sitt eierskap i Hjemmet Mortensen til 2008, da Egmont ble eneeier.

"Nye Orkla"

Etter at Stein Erik Hagen tok over som styreleder, startet en prosess med å rendyrke Orkla som merkevareselskap, i hovedsak innen næringsmiddelindustrien. Borregaard ble børsnotert oktober 2012, og Orkla reduserte da eierandelen til under 20%. Omtrent samtidig ble det kjent at Orkla ville slå sin aluminiumprofilvirksomhet Sapa, sammen med Norsk Hydros ekstruderingsvirksomhet. Orkla kjøpte merkevareselskapet Jordans virksomhet i juni 2012 og integrerte selskapet i konsernets virksomhet. I august 2012 kjøpte Orkla det familieeide selskapet Rieber & Søn, og overtok dermed kjente merkevarer som Toro, K-Salat, Delecta, Frödinge og Bähncke. Selskapet har blitt integrert med Stabburet og skiftet navn til Orkla Foods Norge. Det skjedde samtidig som en rekke merkevarer i Orkla-systemet skiftet navn for å gjøre Orkla som selskapsnavn tydeligere i Norden. Dermed forsvant kjente selskapsnavn som Nidar, KiMs og Sætre.

Adm. direktører/konsernsjefer

1904–1910 Christian Marius Thams
1910–1913 Friedrich Esser
1913–1922 August Nachmanson
1922–1938 Nils Erik Lenander
1938–1958 Thorry Kiær
1958–1979 Per Albert Johannes Palmer
1979–2001 Jens Paludan Heyerdahl d.y.
2001–2005 Finn Jebsen
2005–2010 Dag Jakob Opedal
2010-2012

Bjørn M. Wiggen

2012-

Åge Korsvold

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 11.09.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Næringsmiddelindustri - bedrifter

Trond Gram

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.