Oriontåken

Uttale
orˈiontåken

(M42, NGC1976), tåke som består av varm hydrogengass (HII) og støv, i sverdet i stjernebildet Orion, avstand ca. 460 pc (1500 lysår), så vidt synlig med det blotte øye. Det er et område på ca. 9 pc (30 lysår) hvor det foregår nydannelse av stjerner. Flere unge O-stjerner, T Tauri-variable og infrarøde kilder finnes i Oriontåken. Den er også en røntgenkilde. Se også galaktiske tåker.