Faktaboks

Organisasjonen for islamsk samarbeid

engelsk Organisation of Islamic Cooperation (OIC)

Før 2011 Organization of the Islamic Conference

Organisasjonen for islamsk samarbeid er et samarbeidsorganisasjon for islamske land. OIC ble formelt opprettet i 1971 etter et vedtak fra toppmøtet mellom statslederne i de islamske landene i Rabat i september 1969.

Organisasjonen har 57 medlemsland, inkludert Palestina. 28 av medlemslandene er fra Afrika, 25 fra Midtøsten og Asia, to fra Europa (Albania og Tyrkia) og to fra Sør-Amerika (Surinam og Guyana). Liste over medlemslandene følger nedenfor.

OICs hovedorgan er toppmøtet mellom medlemslandenes statsledere, som i henhold til organisasjonens charter skal avholdes hvert tredje år. Toppmøtene har imidlertid vært avholdt med ulike mellomrom (fra tre til sju år). Det 14. toppmøtet ble avholdt i Mekka i mai 2019. Et permanent sekretariat har sete i Jidda, Saudi-Arabia. Generalsekretær er Hissein Brahim Taha fra Tsjad.

OIC bygger på den historiske og kulturelle samhørigheten mellom de islamske landene, men forutsetter ikke ideologisk eller religiøst fellesskap. Innen rammene for OIC har det blitt opprettet ulike samarbeidsorganer, blant annet en islamsk utviklingsbank, en egen kulturkommisjon og et internasjonalt nyhetsbyrå.

Reaksjoner på koranbrenning

Etter brenning av Koranen i Stockholm 20. juli 2023 besluttet generalsekretær Hissein Brahim Taha å «suspendere statusen for Sveriges spesialrepresentant til OIC».

Da Koranen senere også ble brent i København, vedtok OIC 31. juli en resolusjon som oppfordret medlemslandene til å fatte avgjørelser og handle slik de anser det nødvendig i forholdet til Sverige og Danmark.

Medlemsland

Opprinnelige medlemmer
Afghanistan
Algerie
Egypt
Guinea
Indonesia
Iran
Jordan
Kuwait
Libanon
Libya
Malaysia
Mali
Marokko
Mauritania
Niger
Pakistan
Palestina
Saudi-Arabia
Senegal
Somalia
Sudan
Tsjad
Tunisia
Tyrkia
Jemen
Senere medlemmer Opptagelsesår
Bahrain 1972
Forente arabiske emirater 1972
Oman 1972
Qatar 1972
Sierra Leone 1972
Syria 1972
Bangladesh 1974
Burkina Faso 1974
Gabon 1974
Gambia 1974
Guinea-Bissau 1974
Kamerun 1974
Uganda 1974
Irak 1975
Komorene 1976
Maldivene 1976
Djibouti 1978
Benin 1983
Brunei 1984
Nigeria 1986
Albania 1992
Aserbajdsjan 1992
Kirgisistan 1992
Tadsjikistan 1992
Turkmenistan 1992
Mosambik 1994
Kasakhstan 1995
Surinam 1996
Usbekistan 1996
Togo 1997
Guyana 1998
Elfenbenskysten 2001

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg