Operasjon Protective Edge – Store norske leksikon

Både boliger og infrastruktur fikk omfattende skader i løpet av krigen.

Mohammed Salem/Reuters/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Operation Protective Edge er Israels militære aksjon mot Gaza fra 8. juli til 5. august 2014. Operasjonen var et svar på beskytning med raketter mot Israel fra militante islamister i Gaza og et ledd i Israels kamp mot den palestinske gruppen Hamas.

Operasjonen ble innledet med israelsk beskytning av mål i Gaza, med artilleri og luftangrep så vel som fra sjøen, og den varte i nærmere én måned. Israelske bakkestyrker ble også sendt inn i Gaza fra natt til 18. juli. Disse ble trukket ut da en våpenhvile ble inngått 5. august. Da hadde over 2000 palestinere og 67 israelere blitt drept og i alt rundt 10 000 såret.

Operasjon Protective Edge ble internasjonalt fordømt, også for brudd på krigens folkerett. Israel på sin side hevdet sin rett til å forsvare seg mot angrep rettet mot egen sivilbefolkning. I juni 2015 la FN fram en kommisjonsrapport som konkluderte med at begge parter, både Israel og palestinske grupper, hadde begått krigsforbrytelser.

Bakgrunn

Den direkte årsaken til det israelske angrepet var opptrappingen av palestinsk rakettbeskytning mot Israel fra Gaza i begynnelsen av juli 2014. Bak denne opptrappingen lå blant annet den forutgående bortføringen og drapet på en palestinsk ungdom, utført av israelere på Vestbredden. Dette var igjen knyttet til kidnappingen og drapet på tre israelske ungdommer på Vestbredden kort tid tidligere og ble ansett som en hevnaksjon for disse drapene.

Israels regjering, ledet statsminister Benjamin Netanyahu, holdt Hamas ansvarlig for drapet på de israelske ungdommene, uten at dette var bevist, og lovet å utslette Hamas-styret i Gaza. Israelske myndigheter, i likhet med flere vestlige land, betrakter Hamas som en terroristorganisasjon. Hamas på sin side forbeholder seg retten til å kjempe mot okkupasjonsmakten Israel. Folkeretten tillater væpnet motstand mot okkupasjon, men Hamas bruker ofte metoder som bryter med denne.

Allerede før hendelsene i juli hadde palestinske grupper i første halvdel av 2014 skutt over 450 raketter mot israelske mål. Disse angrepene, som hadde pågått i flere år, var del av den islamistiske motstanden mot Israel som stat generelt og mot den israelske blokaden av Gaza spesielt. Blokaden, som også Egypt tidvis har bidratt til, har sterkt redusert mulighetene for innførsel av varer til området og nærmest gjort det umulig å forlate området for Gazas innbyggere. Også eksport av varer har blitt svært vanskelig, noe som er dypt ødeleggende for økonomien. Israel har kontroll over luftrommet og sjøen, i tillegg til landegrensen. Av den grunn blir Israel ansett som okkupasjonsmakt selv om landet i 2005 trakk sine militære styrker ut av Gaza.

Under tidligere operasjoner mot Hamas har Israel særlig rettet sine angrep mot gruppens kapasitet til å produsere og anvende raketter. Dette var også tilfellet i 2014, hvor målet særlig var å ødelegge den underjordiske infrastrukturen Hamas hadde bygd opp for å kunne lagre, forflytte og avfyre raketter. Siden krigene i 2008 (Operation Cast Lead) og 2012 (Operation Pillar of Cloud) har Hamas forsterket sin militære kapasitet med raketter antatt levert fra Iran og Syria. Hamas hevder å kunne nå alle deler av Israel med sitt skyts. Flere byer ble beskutt under Operasjon Protective Edge, også folkerike områder rundt Jerusalem og Tel Aviv. Ved siden av Hamas har også andre palestinske grupper, framfor alle Islamsk Jihad, over lengre tid rettet angrep mot Israel fra Gaza.

Det israelske forsvaret aktiverte i 2014 luftforsvarssystemet Iron Dome mot beskytningen fra Gaza. Like fullt slo flere raketter skutt mot sivile mål ned. Også Israels atomreaktor i Dimona ble truffet. Angrepene forårsaket imidlertid få større fysiske ødeleggelser.

Hendelsesforløp

Det israelske forsvaret beskjøt på operasjonens første dag om lag 435 mål i Gaza, og etter fem dager rapporterte FN at 168 mennesker var drept. Krigføringen ble trappet opp da Israel natt til 18. juli iverksatte en bakkeoperasjon inn i den nordlige delen av Gaza. Det var da erkjent at Hamas' tunnelsystem ikke kunne ødelegges utelukkende med beskytning fra distanse.

Bakkeoperasjonen, fortsatt støttet av omfattende luftangrep, økte intensiteten i konflikten. Spesielt bombingen fra lufta forårsaket stor skade.

Antall drepte

Etter ti dagers angrep ble det meldt om over 500 drepte palestinere og 25 drepte israelere. 1. august ble det meldt om over 1045 drepte palestinere og 63 israelere. Da den første våpenhvilen inntrådte 5. august, var antall drepte palestinere ifølge FN kommet opp i 1777. Ifølge palestinske helsemyndigheter var det 1867. Da våpenhvile inntrådte igjen 26. august var rundt 2200 drept. Av disse var 67 israelske soldater; mens seks sivile omkom i Israel som følge av rakettbeskytningen. FN oppga i 2015 at tapstall på palestinsk side var på minst 2189, hvorav mer enn 1486 sivile. Tallene ble bestridt av israelske myndigheter. Om lag 270 000 mennesker i Gaza ble ifølge FN drevet fra sine hjem som følge av krigshandlingene; andre kilder oppga rundt en halv million.

En betydelig andel av de drepte var barn. Blant disse ble minst 15 drept etter å ha søkt tilflukt i en FN-drevet skole som ble truffet av israelske granater. 19 mennesker ble deretter drept under et israelsk angrep på et tilfluktssted opprettet i en FN-drevet jenteskole i Jabalia, deretter ti ved en annen FN-skole i Rafah.

Fordømmelse

FNs installasjoner er i henhold til internasjonal lov ukrenkelige. FNs organisasjon for Palestina-flyktninger, United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA), så vel som FNs generalsekretær Ban Ki-moon, fordømte de israelske angrepene på det sterkeste. UNRWA hadde tidligere fordømt plasseringen av raketter i en forlatt FN-skole.

Som i 2008 og 2012 ble de israelske angrepene internasjonalt fordømt, dels av politiske årsaker, dels av folkerettslige. Særlig ble det framholdt at som gjengjeldelse sto de i sterkt misforhold til omfanget av og skadene fra motpartens angrep. Samtidig ble de israelske angrepene sett på som en kollektiv avstraffelse i strid med folkeretten.

Norges regjering sluttet seg til denne kritikken. Utenriksminister Børge Brende besøkte området for samtaler med partene kort tid etter krigsutbruddet og deltok deretter i et internasjonalt toppmøte om konflikten i Qatar. Norge har en særlig rolle i Midtøsten-konflikten som leder av giverlandsgruppen for Palestina og har fortsatt å spille en sentral rolle etter at Oslo-avtalene ble inngått.

Israels svar

Benjamin Netanyahu var statsminister i Israel under Operasjon Protective Edge. Her taler han under en minneseremoni for Israels falne i krigen 6. juli 2015.

Ronen Zvulun/AP/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Israelske myndigheter har avvist kritikken og påberopt seg sin rett, i henhold til internasjonal lov, til å forsvare sin stat og befolkning mot angrep utenfra. Israel har beskyldt Hamas for å operere fra områder og bygninger med sivile og brukt sivile som skjold, blant annet i moskeer og sykehus. Israel har hevdet at deres militære så langt mulig har søkt å unngå sivile tap, blant annet ved forutgående advarsler før bombing, men at det ikke har vært mulig å unngå å ramme sivile så lenge militante islamister oppholder seg blant sivile. Internasjonale medier har vist at den påståtte israelske presisjonsbombingen ikke har vært presis nok til å unngå sivile mål, eksempelvis FN-installasjoner.

I juni 2015 la FN fram en kommisjonsrapport som konkluderte med at både Israel og palestinske grupper hadde begått krigsforbrytelser under krigen. Den pekte særlig på at israelske angrep var rettet mot sivile boligblokker. En stor del av de drepte, også på palestinsk side, var sivile. På samme tid la den israelske regjeringen fram sin egen granskningsrapport, der den konkluderer med at de militære aksjonene var både legale og legitime, og at de israelske styrkene iverksatte omfattende tiltak for å unngå tap av sivile liv. Deretter la Amnesty International, sammen med Forensic Architecture, fram en rapport i juli 2015, der organisasjonene mente det var sterke bevis for at israelske styrker begikk krigsforbrytelser – og kanskje forbrytelser mot menneskeheten – under bombardement mot Rafah i perioden 1.–4. august 2015 etter at en israelsk offiser var blitt tatt til fange.

Våpenhviler

FNs sikkerhetsråd oppfordret 12. juli partene til å gjeninnføre våpenhvilen fra 2012. 15. juli aksepterte Israel først et forslag om våpenhvile framlagt av Egypt, mens Hamas stilte seg avventende. Begge sider fortsatte krigshandlingene samme dag.

26. juli gikk partene med på et tolv timer langt humanitært opphold i kampene. Israel forlenget denne med 24 timer, men Hamas avviste forslaget fordi gruppen ikke aksepterte betingelsene. Hamas stilte blant annet som krav at israelske styrker først måtte trekkes ut av Gaza, mens Israel framholdt at landet ville fortsette å ødelegge tunneler også under våpenhvilen.

Et forutgående forslag om våpenhvile, fremmet av USAs utenriksminister John Kerry, var avvist av israelske myndigheter. Hamas gjentok et tidligere forslag om en langvarig våpenhvile, forutsatt at Israels blokade ble avsluttet.

Fra 1. august trådte en 72 timers humanitær våpenhvile i kraft, men denne ble brutt etter bare få timer. Israel iverksatte en ny våpenhvile 4. august, som Hamas ikke sluttet seg til. Samtidig foreslo Israels utenriksminister Avigdor Lieberman at FN skulle overta kontrollen over Gaza.

5. august trådte en ny 72-timers våpenhvile, som begge parter stilte seg bak, i kraft. Israel kunngjorde samtidig at landet ville trekke seg ut av Gaza etter at alle kjente tunneler – 32 i tallet – var ødelagt. Målet for Operasjon Protective Edge var dermed oppnådd, og bakkestyrkene ble trukket ut. 8. august ble våpenhvilen brutt, og angrep rettet begge veier, før enda en 72-timers våpenhvile trådte i kraft 11. august. Etter forhandlinger i Egypt ble denne forlenget til 13. august. Samtidig kom det til ny rakettbeskytning fra Gaza og tilsvar fra Israel. Enda en våpenhvile ble brutt 19. august. En ny og mer langvarig våpenhvile ble inngått 26. august. Denne holdt til desember, da det ble skutt raketter mot mål i Israel, hvorpå det israelske forsvaret svarte med flyangrep. Samme måned kom det til en mindre trefning på grensen.

Israel gjennomførte i løpet av operasjonens første måned angrep mot 4800 mål på Gaza. Ifølge det israelske forsvaret ble det i løpet av samme periode skutt cirka 3000 raketter fra Gaza mot Israel.

Gjenoppbygging

En mengde raketter ble skutt fra Gaza mot mål inne i Israel.

Ariel Schalit/AP/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I begynnelsen av oktober 2014 var egyptiske og norske myndigheter vertskap for en internasjonal giverlandskonferanse i Kairo, Egypt for å samle støtte til gjenoppbygging etter krigen. Den palestinske regjeringen har anslått et behov på cirka USD fire milliarder (cirka NOK 26 milliarder) over en treårsperiode, vesentlig til gjenoppbygging av hus og infrastruktur. På konferansen ble det gitt tilsagn om cirka 35 milliarder kroner (USD 5,4 milliarder), hvorav halvparten til gjenoppbygging i Gaza, den andre til utvikling i Palestina forøvrig. Norge ga tilsagn om 95 millioner kroner, ut over ordinær bistand til Palestina; til sammen 885 millioner kroner i 2014. Langt det største tilsagnet ble gitt fra Qatar (USD 1 milliard).

Ifølge FN-organisasjonen UNRWA ble over 96 000 hjem ødelagt eller skadet under krigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Palestinas samtidshistorie

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt