norsk keramiker; sønn av G. Lislerud. Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå innlemmet i Kunsthøgskolen i Oslo), der han året etter sin eksamen i 1977 ble ansatt som lærer. Hans tidlige arbeider var preget av fremmede kulturer, bl.a. afrikansk og japansk. De hadde ofte et preg av rituell seremoni. Senere har han vært mer opptatt av keramikkens billedlige og skulpturale muligheter. Han har arbeidet mye med portalen som kunstnerisk uttrykk og med skrift på porselen. Til hans hovedverk hører utsmykkingen av det nye Tinghuset i Oslo.
Lislerud har som lærer og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo satt sitt klare preg på utviklingen i norsk keramikk fra 1980-årene. Også en av initiativtakerne til det internasjonale keramikk-symposiet i Oslo i 1990 (OICS), som var med på å sette norsk keramikk på verdenskartet. Innkjøpt av bl.a. de tre norske kunstindustrimuseene.