Ole Bull

Ole Bull med fiolin, fotografert i 1870-årene.

KF-arkiv. fri

Ole Bull. Oljemaleri av Elisabeth Jerichau-Baumann, 1851.

Fri. fri

Ole Bull, født i Bergen, norsk fiolinist og komponist, en av 1800-tallets største fiolinister; bror av Georg Andreas Bull.

Bull viste tidlig usedvanlige musikalske evner og begynte i 5-årsalderen å spille fiolin. Sin første undervisning fikk han av stadsmusikant Niels Eriksen, senere av J. Hinrich Poulsen, elev av fiolinvirtuosen Viotti. En annen av hans lærere var C. M. Lundholm. I 1828 reiste han til Oslo for å ta eksamen artium og studere teologi. Samme år ble han imidlertid leder for teaterorkesteret og Det musikalske Lyceum. Han begynte nå for alvor på den vei som skulle lede til verdensberømmelse.

1831–33 hadde han et studieopphold i Paris. I årene som fulgte var det reise- og turnévirksomhet i Europa som var Bulls viktigste beskjeftigelse. Hans gjennombrudd kom i Bologna 1834. Etter dette ble han hyldet som Paganinis likemann. Overalt ble han mottatt med ovasjoner og suksessene var alltid overveldende. I Norge ble han folkehelt. 1843–45 foretok han sin første reise i USA. Her ble han mottatt med om mulig enda større begeistring enn i Europa.

I 1852 grunnla han den norske nybyggerkolonien Oleana i Pennsylvania, USA, som imidlertid ble fraflyttet etter få år.

De siste årene av sitt liv bodde Bull i USA. Han tilbrakte somrene på sitt landsted Lysøen ved Bergen, hvor han døde. Til det siste gav han konserter med stor suksess.

Bull som komponist

Hans komposisjonsvirksomhet er ikke omfattende, heller ikke betydningsfull. Bare to stykker må kunne sies å være blitt folkeeie: Sæterjentens søndag og I ensomme Stunde. Andre verker: en fiolinkonsert i e-moll, Siciliano e tarantella, Polacca guerriera, Nocturne for fiolin og orkester, Adagio religioso («En Moders Bøn») og Et Sæterbesøg. Et antatt tapt verk, Cantabile doloroso e rondo giocoso for fiolin og orkester, ble gjenfunnet 1993. En fiolinkonsert i A-dur er etter alt å dømme bortkommet. Bulls komposisjoner er blitt kritisert for å mangle indre sammenheng og for dårlig harmonikk, et forhold de bevarte komposisjonene delvis bekrefter.

Betydning for norsk kultur

Ole Bulls viktigste innsats må sies å springe ut av hans holdning som glødende nasjonalist. Han var en av de første som arbeidet iherdig for å grunnlegge et musikkakademi i Norges hovedstad, men uten å lykkes. Det han derimot lyktes med, var å få grunnlagt et nasjonalt teater. I 1850 åpnet Det Norske Theater (nå Den Nationale Scene) i Bergen. Den første sesongen var han selv teater- og orkesterleder. 1857–58 ledet han teateret sammen med Bjørnstjerne Bjørnson.

Bull hadde stor betydning for utviklingen av et norsk tonespråk innen kunstmusikken. Hans komposisjoner og improvisasjoner var gjerne bygd på norske folketoner. Han fremførte folkemusikk under konserter, og holdt konserter sammen med Myllarguten. Bulls innflytelse på den unge Edvard Grieg ble av avgjørende og varig betydning. Hans fremføring av norske folkemelodier førte til at Grieg lot seg inspirere til selv å komponere med utgangspunkt i norsk folkemusikk.

Minnesmerker

På Ole Bulls plass i Bergen står Stephan Sindings statue av Bull. I Den Nationale Scene finnes en byste laget av Ambrosia Tønnessen.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 09.10.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske klassiske komponister og verker fram til 1960

Rune J. Andersen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.