Ole-Johan Dahl

Ole-Johan Dahl kom i kontakt med datamaskiner da han i 1952 avtjente sin verneplikt ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Her hadde Jan V. Garwick i 1947 fått ansvaret for matematisk analyse og beregninger, og Dahl ble plassert på «regnekontoret», som var ledet av Garwicks assistent, Kristen Nygaard. I årene som fulgte, utviklet FFI et faglig samarbeid med miljøet rundt universitetet i Manchester og elektronikkfirmaet Ferranti, og 1957 fikk FFI det første eksemplar av Ferrantis Mercury-maskin. Maskinen ble kalt FREDERIC, og i 1958 avla Dahl som den første i Norge embetseksamen med hovedoppgave i programmering.

Hans neste prosjekt var å utvikle og implementere et «høy-nivå»-språk for numeriske beregninger, MAC. Dahl og Garwick dannet den første viktige programmeringsgruppen i Norge. En kan trygt si at Garwick var norsk informatikks far og Dahl hans fremste elev.

Fra 1962 arbeidet Dahl ved Norsk Regnesentral. Sammen med Nygaard utviklet han i løpet av de neste seks årene et spesialisert programmeringsspråk for simuleringsoppgaver, og som inneholdt termer og språkelementer som var velegnet for å beskrive store og sammensatte systemer. Dette språket ble kalt Simula. Det fortelles at en nyansatt på Norsk Regnesentral en gang forskrekket løp ned til sentralborddamen og ropte: «Hva skal vi gjøre? Det står to menn og slåss foran tavlen i 2. etg.» Sentralborddamen stakk hodet ut av luken sin, lyttet litt og sa: «Nei, det er ikke farlig. Det er bare Kristen og Ole-Johan som diskuterer Simula.»

Den første versjonen, med objekt- og klasse-begrepene i sin opprinnelige form, var klar våren 1965. Under arbeidet med å forbedre Simula oppfant Dahl og Nygaard i 1967 det som i dag er kjent som «nedarving» (inheritance) i programmeringsspråk. Dette ledet til en grunnleggende nybearbeiding av språket til det som senere har fått navnet Simula 67, og som umiddelbart vakte stor oppsikt i fagkretser i hele verden. Ideene i Simula er blitt en modell for mange moderne dataspråk, og tenkemåten i Simula – nå kalt objektorientering – har blitt den dominerende innenfor informatikk over hele verden.

I 1968 ble Ole-Johan Dahl bedt om å søke det første professoratet i det som skulle bli informatikk-faget ved Universitetet i Oslo. Fagområdet var nytt, og det hersket skepsis og usikkerhet om hva det egentlig skulle omfatte, og om hvilken betydning datamaskiner ville komme til å få i samfunnet i fremtiden. Dahls professorat var opprinnelig innen området numerisk analyse, men ble i 1970 omdefinert til et professorat i databehandling. Dahl var den eneste professor i faget i 10 år.

Dahl og hans elever utviklet et studietilbud i databehandling som var så gjennomarbeidet og banebrytende at det med små justeringer ble brukt langt opp i 1980-årene. Den undervisning som ble tilbudt ved Universitetet i Oslo i slutten av 1960-årene, var helt på høyde med den som ble tilbudt ved de fremste amerikanske universiteter. I disse årene arbeidet Ole-Johan Dahl særlig med formelle strukturer i dataprogrammer, og bidrog på vesentlig vis til videreutvikling av programmeringsteori.

Ole-Johan Dahl var musikkelsker og selv en glimrende amatørpianist. Han kjente hele den klassiske musikkverdenen, og spesielt kammermusikken sto hans hjerte nær. Musikk fylte mye av hans fritid, og i tillegg til selv å delta som utøver viet han også sin tid til administrasjon. Han var blant annet et sentralt medlem av styret for Oslo Kvartettforening i en årrekke og en flittig deltaker på kammermusikkursene på Nansenskolen på Lillehammer fra disse startet i 1950-årene. Med sin entusiasme og sin store kjennskap til den klassiske musikkverden var han en uvurderlig inspirasjonskilde på disse kursene.

• SIMULA – a Language for Programming and Description of Discrete Event Systems (sammen med Kristen Nygaard), 1965
• Class and Subclass Declarations (sammen med Kristen Nygaard), i J. Buxton (red.): Simulation Programming Languages, Oxford 1968
• SIMULA 67 Common Base Language (sammen med B. Myhrhaug og K. Nygaard), 1968 og senere utg.
• Hierarchical Program Structures (sammen med C. A. R. Hoare), i Structured Programming, London 1972
• Syntaks og semantikk i programmeringsspråk, Lund 1972
• Algoritmer og datastrukturer (sammen med D. Belsnes), Lund 1973
• Can Program Proving be made practical?, i M. Amirchahy og D. Neel (ed.): Les Fondements de la programmation, Paris 1979
• The Development of the Simula Languages (sammen med K. Nygaard), i R. L. Wexelblat (red.): History of Programming Languages,London 1981
• Verifiable Programming, New York 1992

• SIMULA
• objektorientert programmering
• IT
• programmering

• UiOs side om Ole Johan Dahl