Faktaboks

Olav Bjaaland
Født
5. mars 1873, Kviteseid, Telemark
Død
8. juni 1961, Kviteseid
Virke
Polarfarer og idrettsmann
Familie

Foreldre: Gårdbruker Olav Olavsson Bjaaland (1831–93) og hustru Gunhild (1846–1929).

Gift med Aasne Djuve (1889–1953), datter av gårdbruker Knut Olavsson Djuve (1849–1929) og Gunhild Torsdotter (1848–1933).

Olav Bjaaland

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Olav Olavsen Bjaaland var en norsk polfarer og skiløper. Han var av Norges fremste skisportutøvere i sin tid, og han deltok i Roald Amundsens sydpolekspedisjon i årene 1910–1912 som en av de fem som nådde Sydpolen.

Et liv på ski

Olav Olavsen Bjaaland ble født i Kviteseid på Søndre Bjaaland gård i Morgedal i Telemark, midt i «skisportens vugge». Som vanlig på den tiden måtte han som eldste barn tidlig ut å jobbe og han fikk erfaring både som tømmerhugger, bonde og kveghandler. Men det var skisporten som var livet og han fikk sitt første par ski i tre-års alderen. Han kom til å bli en av Norges beste på ski, i både langrenn og hopp. Han vant kombinert klasse B i 1894, samt gull og kongepokal i kombinert under Holmenkollrennene i 1902. Det ble etter hvert en imponerende samling av medaljer og utmerkelser. Han var med på å stifte Norges skiforbund i 1908, og var også en selvlært og svært vellykket skimaker. Verkstedet ble innredet på gården, og senere startet han bedriften Telemark Skifabrikk i Kviteseid.

Møte med Roald Amundsen

Bjaaland på Sydpolen
Olav Bjaaland med hundespann på Sydpolen.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Ved flere stevner og renn representerte Bjaaland Norge i utlandet, og hans første møte med Roald Amundsen fant sted i 1909 på vei til Chamonix i Frankrike. Her skulle Bjaaland delta på et stevne organisert av Club Alpin Français – hvor han fikk 1. premie. På jernbanerestauranten i Lübeck ble han introdusert for Amundsen av kaptein Finn Qvale. Qvale hadde noen år tidligere holdt kurs i skiløping for de franske Alpetroppene, og han ledet nå det norske laget. Amundsen ble visstnok imponert over Bjaalands flotte hjemmelagde ski og opplagte ferdigheter, og han tilbød Bjaaland plass på den planlagte ekspedisjonen over Polhavet og forhåpentlig til Nordpolen. Etter litt betenkningstid overlot Bjaaland familiegården til sine søsken og ble med på ekspedisjonen, som viste seg å skulle gå til Sydpolen.

Ekspedisjonen til Sydpolen 1910-1912

Arbeid med slede
Bjaaland høvler ned sledemeier i verkstedet som var gravd ut av snøen rundt Framheim
Sydpolen 14. desember 1911
Det var Bjaaland som tok bildet av Roald Amundsen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting som hilser det norske flagget på Sydpolen.
Sydpolen 14. desember 1911
Av .

Det var særlig laging og reparasjoner av ski og sleder som var Bjaalands spesialitet på ekspedisjonen, i tillegg til det å være en sterk skiløper. Ved ankomst til Hvalbukta var det Bjaaland og Jørgen Stubberud (1883–1980) som satte opp den prefabrikkerte hytta som ble hovedbasen på Framheim. Overvintringsbasen ble utvidet med et nettverk av huler, rom og ganger som ble gravd ut under snøen slik at mennene kunne jobbe og bevege seg omkring i relativ komfort uten nødvendigvis å måtte gå utendørs. I tiden frem til avreisen mot polen jobbet både Bjaaland og Stubberud med ski og sleder i et snørom de kalte de Forente Snekkere. Utstyret ble testet og forbedret. Blant annet ble slededelene høvlet ned til den optimale kombinasjonen av lett vekt og passe styrke.

Bjaaland var den flinkeste skiløper av de fem mennene som skulle nå frem til Sydpolen, men han var ingen hundesledekjører. Det ble han uansett nødt til å klare, men da polen var nådd og antallet hunder redusert, ble han svært glad for å slippe sledekjøringen tilbake. Takket være Bjaaland fikk ettertiden det berømte bildet av Amundsen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting ved teltet med den norske vimpelen og Fram-flagget i toppen. Amundsen var ikke den flinkeste fotografen, og hans egne bilder fra polpunktet ble ødelagt. Bjaaland reddet dagen og historien med sitt Kodak-apparat, og han tok i tillegg de fleste av de brukbare bildene fra sledeturen mot Sydpolen. Bjaalands dagbok fra ekspedisjonen, skrevet på hans egen dialekt, er transkribert og publisert av Frammuseet, og gir oss et godt innblikk i ekspedisjonens gang og Bjaalands egne tanker.

Tiden etter Sydpolen

Mann og maleri
Olav Bjaaland ved et portrett av seg selv på ski. Kunstneren var Tryggve Grans kone Margaret og maleriet ble avduket sent på 1950-tallet. Maleriet henger nå i Skimuseet i Morgedal
Mann og maleri
Av .

Tilbake i Norge i 1912 mottok Bjaaland Holmenkollmedaljen i tillegg til Sydpolmedaljen som gikk til deltakerne på ekspedisjonen. Amundsen oppkalte et fjell i Antarktis etter ham, som nå offisielt heter Mount Bjaaland. Bjaaland hadde ikke lyst til å delta videre på den opprinnelige nordpolekspedisjonen til Amundsen, og han gikk tilbake til skimaking og gårdsbruk. Han drev sin egen skifabrikk i mange år til og han drev sin kone, Aasne Djuves (1889–1953), gården Djuve hvor han bodde resten av sitt liv. Han fortsatte å more seg på ski og hoppet på ski til han var 70 år gammel. I 1915 ble han en av Norges første hoppdommere, og i 1952 ble han æret med oppgaven å tenne den olympiske ild i Sondre Norheims grue i Morgedal.

Bjaaland og Stubberud var de sist overlevende etter Amundsens sydpolekspedisjon (Stubberud døde i 1980). Fra 1959 til han dødde i 1961 var Bjaaland tildelt offentlig æreslønn, og han ble begravet på statens bekostning. Han og kona Aasne fikk ingen barn, og Bjaaland donerte alt han etterlot til Olav Bjaaland-museet i Morgedal, nå en del av museet Norsk Skieventyr i Morgedal, som i sin tur er en del av Vest-Telemark Museum. Bjaalands beskjed til ungdommen på slutten av hans liv var at de måtte se på skisporten som helsestyrkende, og ikke som et usunt jag etter rekorder. Han hadde ellers bare godord å si om sin tidligere ekspedisjonsleder Roald Amundsen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Austbø, Johan: Olav Bjåland : idrottsmann og polfarar, 1945
  • Olav Bjaalands dagbøker fra Sydpolsekspedisjonen 1910-12, red. Geir O. Kløver, Frammuseet 2011, isbn: 978-82-8235-015-0

Faktaboks

Olav Bjaaland
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052849002407

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg