Olafr Havrevold, født i Oslo, norsk skuespiller; bror av F. Havrevold, g.m. G. Havrevold. Utdannet som kjemiingeniør. Debuterte 1922 på Intimteatret i Frank Wedekinds Vårbrytning. 1923–65 ansatt ved Nationaltheatret, hvor han var en av de ledende krefter. Med lyrisk begeistring spilte han romantiske roller som Falk i Ibsens Kærlighedens komedie. Samtidig utviklet han seg til en betydelig karakterskuespiller med fin psykologisk innlevelsesevne. Dette gjelder særlig hans moderne menneskeskildringer: Orin i Sorgen kler Elektra av Eugene O'Neill og Den trette i Mens vi venter av Johan Borgen (kritikerprisen). Blant hans inntrengende menneskeskildringer etter 1945 var Garcin i For lukkede dører av Jean-Paul Sartre og Jim Tyrone i Måne for livets stebarn av O'Neill.

Regidebut 1948 med Løgnen og lykken av Alex Brinchmann. I Radioteatret var han en bærende kraft. Her skapte han bl.a. en stor tragisk skikkelse av Julian i Keiser og galilæer (våren 1956). I Fjernsynsteatret spilte han den blinde faren i Sławomir Mrożeks Karl.

• Utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur